Mangakalivet — 6 utfordringer for tegneserieskapere

Romanen om mangaka

Å være mangaka i Japan er romanisert som en kunstnerisk drøm: unge talenter som lager fenomenale historier som blir til anime som erobrer verden. Realiteten er ofte tøffere og mindre glamorøs. De fleste mangaka jobber for forlag eller tidsskrif som Shonen Jump, under enorme deadlines, med assistenter som må være like dedikerte som dem selv.

Vi har intervjuet karrierveiledet fra Japan Manga Association og snakket med flere kunstnere om hva som gjør livet til en tegneserieskapere så utfordrende — og hva som får dem til å fortsette.

Tall og trender

Mangaindustrien er kjempestor, men individuell kunstner-økonomi er ofte tett.

Utfordring 1: Tid og deadline

En mangaka som jobber for Shonen Jump må produsere 20-40 sider tegnet og ferdig-inkt arbeid hver eneste uke. Det er umulig å gjøre alene, så de ansetter assistenter — ofte mennesker som selv drømmer om å bli mangaka. Assistentene tegner bakgrunn, effekter og hjelper med skravering.

Kombinasjonen av ukentlige deadlines, årlige kontrakter som kan avsluttes uten varsel, og konkurranse fra hundretals andre talentfulle artister, gjør at stress og utbrenthet er alarmerende vanlig. Mange slutter før fylte 30.

Utfordring 2: Økonomien

En ung mangaka tjener kanskje 200 000 yen i måneden (~1 200 EUR). Når du trekker fra assistent-lønn, studio-leie, og tegnematerialer, er det ikke mye igjen for å leve på. Det er først når en mangaka etablerer seg med en hit-serie at pengene strømmer inn — gjennom boksamlinger, merchandise, anime-kontrakter osv.

Men for å komme dit kreves det at du først jobber under fattigdom i 3-5 år. Ikke alle har økonomisk støtte fra familie, og mange slutter før de når dit.

Utfordring 3: Og konkurransen

Det finnes rundt 3 000 aktive mangaka i Japan, og omtrent 100 ganger så mange som vil bli det. Forlagene mottar tusenvis av henvendelser årlig fra aspiranter. En redaktør vil gjerne finne de neste megahit-skaperne, men risikoen er enorm.

Hvis en ny artist hans første serie ikke blir populær, risikerer han å få avsluttet kontrakten. Bare de aller beste eller de med best timing får muligheten til å prøve igjen. Det er et systemisk problem som mange mener kunstnerindustrien må fikse.

Utfordring 4: Helse og burnout

60-80 timers arbeidsuker, ofte stresset og på dårlig søvn, gjør at mange mangaka slites ned. Noen døde faktisk av utmattelse (karoshi). Helsen lider — både psykisk og fysisk. Øyelykter fra timesvis fokusert tegning, ryggsmerter fra å sitte, og mentalt stress fra deadlines og kundepress.

Japansk kultur glorifiserer «gaman» — å tåle smerte utan å klage — som forverrer situasjonen. En mangaka som sier «jeg trenger flere timer i uken» blir sett på som utilstrekkelig dedikert.

Hva nå for mangaka?

Noen mangaka velger å bli uavhengige og publiserer direkte på nett, via Pixiv eller egne websider. Dette eliminerer deler av kravet og kontrollen, men eliminerer også redaksjonell veiledning og økonomisk sikkerhet.

Det positive tegnet er at den yngre generasjonen av forleggere og redaktører begynner å snakke om arbeidsforhold. Noen større selskaper har redusert arbeidstiden og gitt assistenter formell ansettelse. Men det er langt igjen til hva som ville regnes som akseptabelt i Vesten. Mangaka er fortsatt en industri hvor drømmene må bekostes med sveatt og tårer.