Mangaka i Norge — tegneserieskaper sliter mens verden elsker manga

Manga og tegneserier erobrer verden — mens Norge sitter igjen

Manga (japanske tegneserier) er nå den andre største boksjangeren på verdensmarkedet etter skjønnlitteratur. I USA og Japan tjener tegneseriekepre hundrevis av millioner dollar årlig. Streaming-platformer konkurrerer om å tilpasse populære manga til film og TV. Og norske tegneseriekepre sitrer fordi de ikke får noe.

Det finnes rundt 200 aktive tegneseriekepre i Norge, fra pensjonerte kunstnere som gjør det for moro skyld til unge ambisiøse creators som drømmer om å leve av sin kunst — og de fleste må kombinere det med annet arbeid for å klare seg økonomisk.

Hva sker i det globale tegneseriemarkeder

Det japanske mangamarkedet er verdt rundt 700 milliarder yen årlig (ca 50 milliarder NOK). Amerikanske tegneserier og graphic novels er verdt rundt 1,5 milliarder dollar årlig. I Norge blir det solgt omtrent 8000 tegneserier årlig — ikke særlig mye for et land på 5 millioner mennesker. De norske tegneseriekepre konkurrerer ikke med hverandre — de konkurrerer med importerte tegneserier fra USA og Japan.

Hvordan norske tegneseriekepre tjener (eller ikke tjener) penger

De fleste inntekter kommer fra: (1) bokutgivelser gjennom forlaget Aschehoug eller Cappelen Damm, der forfattaren får en andel av booksalget — typisk 6–10 prosent av salgsprisen; (2) webcomic-annonser og Patreon-bidrag; (3) Merchandise og tegneseriekonventer; (4) Freelancejobb for internasjonale forlaget. En gjennomsnittlig norsk tegneserieskapar tjener 280 000 kroner årlig, med betydelig variasjon.

Fem måter å tjene mer på tegneserier

En norsk artist som vil tjene bedre kunne: (1) publisere på digitale plattformer som Webtoon og Tappas, som har millioner av lesere og betaler for populære serier; (2) lage merchandise — t-skjorter, plakater, pinner — som selges på konventer og online; (3) ta freelancejobber for internasjonale forlaget og animasjonsstudioer; (4) søke stipend og kunstnerstøtte fra kulturinstitusjoner; (5) crowdfunding for større prosjekter via Kickstarter eller lignende.

Tall og trender

Antallet nordmenn som leser manga har økt med 120 prosent de siste tre årene. Samtidig har antallet nordmenn som LAGER tegneserier ikke økt nevneverdig.

Hva tegneseriekepre sier

Anja Bergsrud, tegneseriekunstner som publiserer både i Norge og på Webtoon: «Jeg tjener tre ganger så mye fra den internasjonale plattformen som fra norsk bokutgivelse. Men hvis jeg bare gjør det internasjonalt, føler jeg at jeg ikke bidrar til norsk tegneseriekultur.»

"Jeg tjener tre ganger så mye fra internasjonale plattformer som fra norsk bokutgivelse. Men jeg ønsker å bidra til norsk kultur også."

Mangaboomen har ikke nådd Norge — ennå

Det finnes mangaboomen globalt, men den har ikke nådd det kommersielle nivået i Norge som den har andre steder. Det betyr at hvis du er norsk tegneserieskapar, må du enten tenke internasjonalt, finne kreative måter å tjene penger på, eller kombinere tegneserier med annet arbeid.

Gjenntegelsenes gode nyhet er at det finnes mer interesse for tegneserier enn noensinne i Norge. Nye digital-plattformer gjør det mulig å nå internasjonale publikumer. Og kanskje — kanskje — norsk tegneseriekunst en dag får den samme oppmerksomheten og inntektsmuligheter som den har i USA og Japan.