Maraton, ultraløp og grenseflytting — ekstremsportens toppunkt

Fra vanlig til ekstrem

Et maraton på 42,195 kilometer blir lengre og lengre hver dag. Det var engang ekstremt — noe få mennesker klarte. I dag har over 2 millioner mennesker løpt maraton årlig. Og for de hardeste løperne er et maraton bare oppvarmingen. Ultraløp er løping utover maraton-distansen. Det starter ved 50 km og strekker seg opp til 100 km, 100 miles, eller enda videre — ja, noen løper i døgn på rad. Vi tar en titt på hvordan løpingen endrer seg når du går forbi grensen — og hva som driver mennesker til å gjøre det ugjørlige.

Maratonens myte — menneskelig grense eller kulturell norm?

Historien om maratonens opprinnelse er at en gresk løper løp fra Marathon til Athen for å varsle om seier, deretter døde. I dag er det en sertifisert idrett hvor millioner av mennesker åpner løpingen sin årlig. Et maraton tar gjennomsnittlig 4 timer og 13 minutter å fullføre. De fleste som kan løpe regelmessig og trene systematisk kan klare et maraton. Det var en gang ekstremt — nå er det mainstream. En hel industri har vokst rundt maraton. Fra Marathon-apparel til spesialiserte skoer og ernæring, finnes det alt for maratonløperen.

Ultraløpet — der idretten møter galskapen

Et ultraløp begynner hvor maratonene ender — eller videre. Et 50 km ultraløp varer oftest 5-7 timer for den gjennomsnittlige løperen. Et 100 km løp tar 12-24 timer. Og så finnes det løpene som rekker seg over flere dager. Noen av verdens tøffeste ultraløp foregår i ekstrem terreng: Sahara-ørkenen, Himalaya-fjellene, eller arktisk tundra. Løperne utsetter kroppen for ekstrem slitasje, dehydrering, kulde, og utmattelse. Men det som driver løperne er ikke masochistisk. For mange er det en psykologisk reise — å finne ut hva de er laget av, å overvinne selvtvil, og å bevege seg gjennom landskaper på en helt ny måte.

Norges ultraløp-scene — fra stille hobby til eksplosiv vekst

I Norge har ultraløp tatt av. Fra små løp i Stavanger og Oslo til internasjonale arrangement som Tromsø Skymaraton, vokser scenen raskt. Nordmenn er godt representert i verdens tøffeste ultraløp. Gründere har begynt å arrangere ultraløpet som både sporter og naturopplevelser. Folk kommer for å løpe, men også for å være i fjellene, for å møte andre løpere, og for å teste seg selv. Norske løpere er kjent for å ta ultraløp seriøst. Mange kombinerer løpingen med klatring, skiturisme, og andre eventyrevendte aktiviteter.

Tall som viser veksten

Ultraløpet vokser mye raskere enn tradisjonell maraton:

Hva sier noen av løperne selv?

Dag Sørensen er ultraløper og trener fra Stavanger. Han har løpt flere 100-kilometer løp og arrangerer nå ultraløp-arrangement.

"Et ultraløp er ikke bare en idrettshendelse — det er en mental kamp. Du møter deg selv ute på stien. Av alle mennesker som starter, klarer ikke alle å fullføre. Men de som gjør det har lært noe vesentlig om seg selv."