Marihønen — hagens stille helt

En stille helt kommer fram i mai

Hvis du skulle nominere det viktigste insektet for norske hagejorder, ville marihønen være på toppen av listen. Små, vakre, og ugunstig effektive til å spise de små, stygg plageinsektene som ønsker å ødelegge alt du dyrker — marihønen er Norges beste gift mot skadedyr, og den fungerer helt gratis.

En gjennomsnittsmarihøne fra våren til sent høst vil spise omkring 60-80 små plant-lus hver dag. Hvis du har en hage med hundre marihøner, snakker vi om 6000 til 8000 lus daglig. Det er helt ufattelig, og det er en av grunnene til at bønder og hagekultivister elsker marihønen. Den gjør jobben som pesticider aldri helt kan gjøre — den er presis, naturlig, og ikke giftig.

Fra egg til voksen — et insekts livssyklus

En marihøne starter livet som et tittelittent egg, vanligvis lagt på undersiden av et blad. Etter noen få dager klekker larven ut — og det er her det begynner å bli interessant. Marihøne-larven ser helt annerledes ut enn den voksne — den ser ut som en miniaturalisiert alligator, sort og oransje, med lange ben. Og det første den gjør, er å spise.

I løpet av sin 2-3 ukers larveperiode spiser hver larve rundt 400 små lus. Deretter pupillerer den — litt som en sommerfugl — og kommer ut som en voksen marihøne. En voksen marihøne lever i omtrent 2-3 år, og i løpet av det livet vil den spise tusenvis av skadedyr. Det er et ufattelig livsprosjekt for et så lite dyr.

Ikke alle marihøner er like

De fleste tror «en marihøne er en marihøne» — rød, med svarte prikker. Men faktisk finnes det over 5000 arter av marihøner i hele verden, og omkring hundre i Norge. Noen er røde, noen gule, noen røde. Noen har 2 prikker, noen har 7, noen har ingen. Og — her kommer overraskelsen — ikke alle er like nyttige i hagen.

Den asiatiske marihønen, som ble introdusert i Europa for å bekjempe plant-lus i drivhus, har vist seg å være en svak invasiv art som på noen måter gjør skade på lokale arter. Den er større, mer aggressiv, og spiser også lokale marihøner. I Norge har vi heldigvis ikke hørt så mye fra den, men det er noe entomologer er klar over. Den vanligste norske marihønen er den vesteuropeiske arten med 7 prikker, og den er virkelig gulluggen i hagen — nøyaktig så aggressiv på skadedyr som du vil at den skal være, og ingenting mer.

Tall og trender

Marihønene er tallene små, men virkningen stor.

Slik hjelper du marihønene til å trives

Hvis du vil ha flere marihøner i hagen, er det noen få enkle ting du kan gjøre. For det første: slutt med pesticider. Selv «naturlige» sprøytene kan skade marihønene og deres unger. For det andre, la deler av hagen stå litt «villere» — marihønene trenger blomster og små kriker å gjemme seg i. Blomster som syre blomst, fennikel og løvetann er spesielt bra.

For det tredje: hvis du kjøper marihøner (ja, du kan faktisk kjøpe dem!) — sørg for å sette dem ut når både temperatur og mat er tilstede. En marihøne som blir satt ut på en kald dag eller i en hage uten insekter, vil bare flytte eller dø. Liv Slettemoen, entomolog ved Norges institutt for bioøkonomi, sier: «En hage som har både blomster, små hyller og naturlige skadedyrnatiske kretsløp, vil selvfølgelig tiltrekke marihøner naturlig. Det er den beste løsningen.»

Når klimaet endrer seg, endrer marihøner også seg

Klima forandring påvirker også marihønene. De våkner tidligere på våren, de kan bo på høyere høyder nå enn før, og de må adoptere seg til nye skadedyr som kommer når temperaturene stiger. Noen arter trives godt, andre sliter. Norske forskere holder øye med utviklingen for å forstå hvordan marihøner — og hele økosystemet — vil ha det når vårt klima blir annerledes.

Men det som ikke endrer seg er det enkle faktum: marihønen er og blir en av hagejordens beste venner. En liten, vakker, stillferdig helt som hver dag arbeider for å holde skadedyrene under kontroll. Og det beste er at den gjør det helt gratis — du behøver bare å lade henne være, la blomster vokse, og stenge ned for sprøyta. Og så gjør marihønen resten.