Marihøner i hagen — naturfølge eller plage?

Små røde helter i din blomsterbed

En marihøne er bare 5–8 millimeter lang. Hvis du la deg ned på bakken og krympet deg til samme størrelse, ville marihønen virke som en liten lastebil som kjører forbi deg. Og det denne lille lastebilen gjør er ganske fantastisk: Den spiser bladlus.

En enkel marihøne spiser 30–40 bladlus daglig. I løpet av sitt korte liv — omkring 3–6 måneder om sommeren, eller opptil ett år hvis den overvintre — kan en marihøne spise flere tusen skadedyr. Dette gjør marihønen til gartnernes beste venn.

Men marihøner er mer enn bare nyttedyr. De er en del av naturens intrikate nett, de er vakre å betrakte, og de forteller oss noe viktig: Å leve i harmoni med naturen er mulig — det trenger ikke å være kjemikalier mot bladlus, bare marihøner.

De røde småkrypene — arter og variasjon

I Norge finnes det omkring 40 arter marihøner. Den mest kjente er **Coccinella septempunctata** — den klassiske røde med syv sorte prikker. Men det finnes også marihøner som er gule, oransje, sorte og røde med ulike antall prikker.

**Syv-prikk marihønen:** Den røde klassikeren som de fleste kjenner. Veldig effektiv bladlus-jeger. Fin til som «heirlom» hvis du planter blomster.

**Tolv-prikk marihønen:** Mindre og mer stribet. Også effektiv, men mindre kjent.

**Asfalt-marihøne:** Sort med røde prikker — ser ut som en invertert versjon. Sjelden, og på bevarings-listen.

**Asiatisk marihøne:** En invasiv art som kom til Europa i 1980-tallet. Større og mer aggressiv enn norske arter, og den kan konkurrere ut de lokale populasjonene.

Fascinerende er det at marihøner er det samme ordet på flere språk: «Madame's kjære» (Madonna's beetles) på engelsk, «Prinsens høne» på fransk, «Marias kjære» på italiensk — religion og fantasi møtes i insekt-navnene.

Hvordan jakter en marihøne?

En marihøne er en utmerket jeger. Den bruker antennene sine til å finne bladlus — bladlusene produserer en kjemisk duft som marihønen kan lukke fra lang vei bort.

Når marihønen finner et sted fullt av bladlus, begynner den å spise. Og her er noe kjempeviktig: Marihønen spiser de små løsene før hun legger egg — for hun ønsker at babiene hennes skal ha tilgang til god mat.

De gule eggene hennes legges i små klynger under bladene, og etter omlag 3–5 dager klekkes larvene. **Og her er det fascinerende:** Larven til en marihøne ser helt annerledes ut enn den voksne marihønen — den har en vill, kaktusaktig form og er sort med gule prikker.

Mange mennesker tror at disse larvene er skadedyr eller en helt annen art — de kaller dem gjerne for «baby-marihøner» eller «kameleonger». Men det er det samme dyret! Larven spiser også bladlus — faktisk enda mer intensivt enn den voksne marihønen.

Etter omkring 30 dager blir larven til pupa, og etter omkring en uke klekkes den voksne marihønen fra puppehylsteret. En utrolig transformasjon — som en sommerfugl, men mindre kjent.

Tall og trender

Populasjonen av norske marihøner varierer dramatisk fra år til år avhengig av klima. Noen år ser du millioner, andre år er de sjeldne. Men generelt viser trenden at mange norske arter er i tilbakegang grunnet habitatstap, sprøyting og invasive arter. En rekke arter er nå på «Rødlisten» over truet arter.

Insektbiolog om marihønenes rolle

Dr. Torstein Andersen fra Naturhistorisk Museum i Oslo har forsket på marihøner og andre nyttedyr i omkring 20 år.

"Marihøner er det perfekte eksemplet på hvordan små skapninger kan ha enorm innvirkning på økosystemet. De kontrollerer bladlus, de tjener som føde for fugler og andre insekter, og de er også indikatorer på hva som skjer med miljøet. Når marihønen-populasjonene kollapser, betyr det at noe er galt — enten sprøyter vi for mye, eller vi mister habitatet deres. Å ta vare på marihøner er å ta vare på hele naturen."

Slik hjælper du marihøner i din hage

**Plant varierte blomster:** Marihøner liker blomster som attrakt små biller og blomstermøll (som de også jager). Spesialt løvetannblomster, dill, fennikel og soyabønner.

**Unngå sprøyting:** Pesticider dreper marihøner sammen med både bladlusene de jager. Hvis du har bladlusproblemer, vent en uke — marihønene kommer.

**Lag et «insekthotell»:** En liten trehytte med hull og tett vil lokke marihøner til å overnatte og legge egg. Du kan kjøpe ferdige eller lage dem selv.

**La noe være villfarelse:** En område med ustadet vegetasjon, dødne stokker og stener gir marihøner og andre insekter snylteomgivelser.

**Winter-habitat:** Marihøner søker ly på høsten for å overvintre. Løv, bark og tett vegetasjon er perfekt. Ikke gren alt bort høsten.

**Dyrk biologisk:** Unngo kunstgjødsel og kjemikalier som kan påvirke insektene som marihønen lever av.

**Og den gummibonden-saken:** Hvis du har en gummibonde (en mekanisk dukke som gjør bevegelser) i hagen din, kan marihøner faktisk bli fast i den — de misforstår den for en bladlus. Fjern eller flytt den hvis du ser marihøner på den!