Insekter & småkrypverdenPublisert: 14. januar 2026Sist oppdatert: 18. januar 20266 min lesing

Marihøner som haveglassens små helter: Sådan bruker du dem

Introdusere marihøner i hagen din – naturlige skadedyrbekjempelse uten gift

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Marihøner er hageeierens beste våpen mot aphider og andre små skadedyr

Marihøner er hageeierens beste våpen mot aphider og andre små skadedyr

Marihøner er en av hagens beste naturlige vertøy mot skadedyr. Vi forklarer hvordan de virker, hvordan du introduserer dem i hagen, og hva du kan forvente av resultatene.

Annonse

Små røde hjelter i hagen din

Hvis du har en hage, har du sikkert opplevd det: aphider som dekker plantene dine, skapestummer som sjøter løk, eller andre mikroskopiske plager som ødelegger dine nysåtte grønnsakene. Mange griber til kjemisk pesticider, men det finnes en bedre måte.

Marihøner (eller mariehøner, avhengig av hvor i Norge du bor) er små røde biller med sorte prikker. De ser søte ut, og de er det – men de er også glupske jagere som kan spise hundrevis av aphider, skapestummer og andre små skadedyr hver dag.

Det beste av alt: de er helt naturlig, de skadar ikke miljøet, og de er gratis (eller meget billig) å introdusere i hagen. Hvis du vil ha en ekologisk og naturlig hage uten kjemikalier, er marihøner ditt beste våpen.

Tall og trender

Marihøner er biologisk kontrol i sin reineste form. Her er tallene som viser hvor effektiv de er:

Aphider en marihøne spiser per dag50-100 (larve): 300-400 (voksen)
Marihøner som kontrollør andre skadedyrJa (mjølbagger, skapestummer, små spinnmilter)
Levetid (voksen)1-2 år
Pris for kolonisering50-300 NOK for 100-500 stk

Fra en ekspertgartner

Naturlig skadedyrkontrol er både kostnadseffektiv og miljøvennlig. Marihøner er det beste utgangspunktet for en ekologisk hage.

"Marihøner har gjort min hage totalt skadedyr-fri uten kjemikalier. Det tok et par sesoner før balansen ble perfekt, men nå er det som en liten økosystem. Det er ikke bare fungerande – det er fantastisk."

— Ingrid Larsson, gartnermester og blogger, Oslo
Annonse

Hvordan virker marihøner som skadedyrkontrol?

Marihøner har en enkel strategi: de spiser. En voksen marihøne kan spise 50-100 aphider per dag, mens larvene er enda mer glupske og kan spise 300-400. Når du introduserer en koloni på 100-500 marihøner, får du tusenvis av dyr som aktivt jeger aphider og andre små skadedyr.

De er ikke bare interessert i aphider. Marihøner spiser også små edderkopper, små skapestummer, og alt det små og fine når de gjemmer seg under blader. Kort sagt: det er noe av det beste som kan skje for en hage.

Marihøner er også favoritter til andre nyttedyr. Hvis du introduserer marihøner, kommer andre nyttige insekter (biller, ørkesler, småfluer) naturlig og bosetter seg fordi de vet at det finnes appetitt til dem. Du bygger et helt økosystem av nyttige dyr.

Slik introduserer du marihøner i hagen

Først: kjøp marihøner. Du kan få dem gjennom planteskoler, hagesentra, eller online nettbutikker som spesialiserer seg på biologisk skadedyrkontrol. Prisen er lav – omkring 100-300 kroner for 100-500 marihøner. De kommer ofte i små beholdere.

Åpne beholderne og la marihønene sprre fritt i hagen. Mange anbefaler å åpne dem på en fuktig kveld eller tidlig morgen, så de ikke flyr bort i varmen. Plasser dem der du ser de største skadedyrene – ofte under bladene på plantene som er hard rammet av aphider.

Vent. Det tar noen uker før marihønene etablerer seg og begynner å formere seg. Etter noen uker vil du se en stor reduksjon i skadedyrene. Etter en måned eller to burde situasjonen være helt under kontroll. Marihønene vil bo og formere seg i hagen din så lenge det er nok mat for dem.

Tips for å holde marihønene lykkelige

Marihøner elsker fuktig jord. Hvis hagen din er for tørr, risikerer du at de flyr bort for å finne et bedre sted. Vannning regelmessig, essensielt på varme sommerdager, hjelper med å holde dem der.

Unngå kjemiske pestisider. Hvis du sprøyter kjemikalier for å drepe insekter, dreiper du også marihønene. De to går ikke sammen. Hvis du skal bruke pestisider, vent minst en uke før du introduserer marihøner.

Bruk ikke anleggsmidler for å kontrollere ugress. La hagen være litt 'vill' – marihøner og andre nyttedyr setter pris på flekkene med ugress og ville blomster hvor de kan gjemme seg og finne nektar. En 'perfekt' hage er en dårlig hage for biologisk kontrol.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Marihøner som haveglassens små helter: Sådan bruker du dem» om?

Marihøner er en av hagens beste naturlige vertøy mot skadedyr. Vi forklarer hvordan de virker, hvordan du introduserer dem i hagen, og hva du kan forvente av resultatene.

Hva bør du vite om små røde hjelter i hagen din?

Hvis du har en hage, har du sikkert opplevd det: aphider som dekker plantene dine, skapestummer som sjøter løk, eller andre mikroskopiske plager som ødelegger dine nysåtte grønnsakene. Mange griber til kjemisk pesticider, men det finnes en bedre måte.

Hva bør du vite om tall og trender?

Marihøner er biologisk kontrol i sin reineste form. Her er tallene som viser hvor effektiv de er:

Hva bør du vite om fra en ekspertgartner?

Naturlig skadedyrkontrol er både kostnadseffektiv og miljøvennlig. Marihøner er det beste utgangspunktet for en ekologisk hage.

Hvordan virker marihøner som skadedyrkontrol?

Marihøner har en enkel strategi: de spiser. En voksen marihøne kan spise 50-100 aphider per dag, mens larvene er enda mer glupske og kan spise 300-400. Når du introduserer en koloni på 100-500 marihøner, får du tusenvis av dyr som aktivt jeger aphider og andre små skadedyr.

Hva bør du vite om slik introduserer du marihøner i hagen?

Først: kjøp marihøner. Du kan få dem gjennom planteskoler, hagesentra, eller online nettbutikker som spesialiserer seg på biologisk skadedyrkontrol. Prisen er lav – omkring 100-300 kroner for 100-500 marihøner. De kommer ofte i små beholdere.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker insekter & småkrypverden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.