Marihøner og andre nyttedyr – hvem gjør mest nytte i hagen?

Nyttedyr i haven – det naturlige forsvarenet

Hvis du ønsker en blomstrende, sunn hage uten kjemikalier og gift, er nyttedyr ditt beste vern. De små insektene som mange mennesker tar for gitt, er faktisk soldatene dine mot skadedyrene – bladlusene, midd, melbugger, og andre plagere som oppspiser plantene dine.

Nyttedyr er insekter som spiser andre insekter som skadet plantene dine. Noen er rovdyr som jager aktivt, mens andre er parasitter som legger egg i skadedyrene. Det mest berømte nyttedyret er marihønen – men det finnes mange andre som er like effektive, eller til og med mer effektive, avhengig av hva slags plager du har i hagen.

Mange nordmenn vet ikke at de allerede har nyttedyr i hagene sine. Ved å oppretthode de riktige vilkårene, kan du invitere flere nyttedyr inn og få dem til å bosette seg, slik at du kan dyrke en hage i balanse med naturen.

Tall og trender

Interesse for biologisk skadedyrkontroll er voksende i Norge. Flere og flere hageeiere velger naturlige løsninger istedenfor kjemikalier, og dyrker rett balanse.

Marihønen – klassikeren og for en grunn

Marihønen (Coccinellidae-familien) er kanskje det mest kjente nyttedyret, og det er med god grunn. En marihøne kan spise 50–100 bladlus per dag, både som larve og som voksen. De er effektive, vakre, og ikke-giftige. En marihøne legger hundrevis av egg i løpet av sitt liv, så hvis du har et lite antall, kan de multiplikere seg raskt. Dess flere marihøner, dess mindre plager.

"Marihøner er arbeidshester i hagen min. De holder bladlusene under kontroll uten at jeg trenger å sprøyte noe som helst."

Marihøner vs. andre nyttedyr – hvem vinner?

Florfluer: Disse små, grønne eller brune insektene er kanskje enda bedre enn marihøner på små plass. En florfly-larve kan spise 200 bladlus i løpet av sin larve-periode. Imidlertid er de mindre påfallende og mindre lett synlige enn marihøner.

Sløttalgebiller: Disse mindre beetlene fokuserer på midd og små insekter. De er mindre synlige enn marihøner, men utretter stor jobb.

Hvitvinger: Disse små hvitfargete insektene legger egg i skadedyrene, som gjør at deres larver spiser skadedyrene fra innsiden. De er uhyre effektive mot hvitfluer.

Rovmiseller: Store og små midd som spiser planteskadende midd. De arbeider aktivt i plantene og er veldig effektive.

Hvilke nyttedyr bør du velge for din hage?

Det avhenger av hva dine største plagetrykkere er. Hvis du har bladlus, er marihøner eller florfluer perfekt. Hvis du har hvitfluer, trenger du hvitvinger. Hvis du har midd, trenger du rovmidd eller sløttalgebiller.

En god strategi er å invitere et mangfold av nyttedyr. Ved å plante lokkeplanter som blomstrer hele sesongen (snegleblomst, fennikel, dill), kan du trekke til deg flere typer nyttedyr naturlig.

Du kan også kjøpe nyttedyr fra spesialiserte leverandører. Det finnes norske selskap som selger levende marihøner, florfluer og andre nyttedyr som du kan slippe løs i hagen din.

Hvordan få nyttedyr til å trives i hagen din

Nyttedyr trenger mat (skadedyr å spise), ly, og vann. For å trekke dem til hagen din, plant blomster som blomstrer hele sesongen – dill, fennikel, snegleblomst, slåtteblomster. Disse gir både nyttedyren pollen de trenger for energi.

La en liten del av hagen din være 'uordnet' – uten å hakke og rydde alt. Nyttedyr liker løst løv, kvist, og småsprekker hvor de kan hvile og overvintre.

Unngå pestisider og kjemikalier helt. Selv 'biologiske' plantemidler kan skade nyttedyr. En naturlig balanse kommer når du slutter å gripe inn og la naturen gjøre sitt arbeid.