Marihøner i Norge — hagenes hjelpere

Hva er en marihøne — og hvorfor er de så viktige?

Marihøner er små, rundkuppede insekter som de fleste kjenner fra barndommen. De er røde, orange, eller gule med sorte prikker — og de er en av hagens mest effektive naturlige skadedyrbekjempere. En enkel marihøne spiser 50-60 bladlus hver eneste dag under sesongtoppen. For en hageentusiast er marihøner som å ha gratis, økologisk skadedyrbekjempelse.

Norges viktigste marihøne er den røde eller orange sjuerprikk-marihønen. Men vi har mange andre arter: toerprikken, tretipprikken, og den mindre gule marihønen. Hver art har sine foretrukne bladlus-arter, og sammen dekker de en stor del av hageskadedyrene.

Marihøner er også indikatorer for hageøkosystemets helse. Hvis du har mange marihøner, har du et sunt økosystem med god insektmangfold. Hvis du har få, kan det bety at du bruker for mye pesticider. De små besøkende dine forteller deg mye om hagen.

Hvor finner du marihøner i Norge — og når?

Marihøner finnes over hele Norge, fra Sørlandet til Finnmark, men de er mest utbredt i lavereliggende områder. De liker lunt, solig vær og grønne planter — så du finner dem fra mai til september i full aktivitet. De er spesielt aktive på varme, tørre dager når bladlusene også er på sitt mest aktive.

I hagen din finner du marihøner på plantene som blir angrepet av bladlus: roser, persikobusker, løk, bønner, og mange andre. Hvis en plante har masse bladlus, vil marihøner finne den — de har en fantastisk evne til å lokalisere sin favorittprey. Noen arter flyver aktivt fra plante til plante, andre kryper langs stilkene.

Hvis du ikke finner marihøner i hagen din, kan det være tegn på at du bruker insektsgifter. Mange alminnelige hagekjemikalier dreper marihøner like effektivt som bladlusene. En organisk hage attraherer naturligvis marihøner.

Marihønens fantastiske liv — fra egg til voksen på 3 uker

Marihøner har en fascinerende livssyklus som foregår på rekordfart. I mai eller juni legger en marihøne-hunn 200-300 små, gule egg på undersiden av blader nær bladluskolonier. Disse eggene klekkes etter 3-5 dager. Det som kommer ut, ser ikke ut som en marihøne — det er en svart, pigget larve som ser ut som en liten alien.

Larven spiser bladlus fra dag en — og den er enda mer voraciøs enn den voksne marihønen. En larve kan spise 300-400 bladlus under sitt voksing-stadiet. Etter 2-3 uker vokser larven seg stor nok til å danne en puppe. Puppen sitter stille i 5-10 dager, og så — presto! — ut kommer en nyklekkfull marihøne.

Den ferske marihønen spiser seg driktig før den legger seg til rette for vinteren. I oktober søker marihønene ly — under løvhauger, i barkhullerned, eller inne i husvegger — der de hviler hele vinteren. En enkel marihøne kan leve 2-3 år.

Tall og trender

Marihønebestandene i Norge er stabile, men under press fra moderne landbruk.

»Marihøner er gratis skadedyrbekjempelse«

Vi snakket med entomolog og hageentusiast Tor Gunnar Sivertsen.

"Hvis en insekt er rød og har prikker, skal det ikke sprøytes ned. Marihøner gjør mer skade på bladlus på en dag enn jeg gjør med håndplukking på en uke. Det som ødelegger marihøne-bestanden vår er først og fremst bruk av bred-spektrum insektsgifter. Hvis du bruker organisk, kommer marihønene av seg selv."

Hvordan du kan hjelpe marihøne-populasjonene

Det enkleste du kan gjøre er å slutte å sprøyte insektsgifter. Eller hvis du absolutt må, velg målrettede løsninger som bare dreper særskilte skadedyr. Bred-spektrum kjemikalier dreper marihøner, fluer, bier, og all annen insektsmangfold. Organisk hagebruk attraherer naturligvis marihøner.

Plant marihøne-venlige planter. Marihøner liker blomstrende planter der små insekter samles: petersiljeblomster, dill-blomster, enebærblomster, og villblomster generelt. En liten vill-hjørne av hagen din — med ustyrt vekst og blomster — er paradis for marihøner.

I høst kan du også aktivt lage »marihøne-hoteller« — små struktur av tre, strå, eller granbar som marihøner kan overvintre i. Mange hagekjeder selger slike. Disse hjelper marihønene å finne skjul, og de pleier å returnere til samme sted neste år.