Insekter & småkrypverdenPublisert: 5. september 20246 min lesing

Marihøner i Norge — status og muligheter for norske hageeiere

Hvordan små røde insekter kan forvandle hagen din til en produktiv oasis

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En marihøne på et blad i en norsk hage

En marihøne på et blad i en norsk hage

Marihøner er viktige nyttedyr for norske hageeiere. Vi utforsker hva marihøner gjør, hvordan du kan tiltrekke dem, og hvilke muligheter de tilbyr for å holde hagen din sund og produktiv.

Annonse

Små insekter, stor innvirkning

Marihøner (Coccinellidae) er små, røde eller oransje insekter med sorte prikker som de fleste kjenner fra barndomslek. Men de er langt mer enn søte små dyr — de er en av naturens beste biologiske kontrollagenter mot skadedyr i hagen.

En enkel marihøne kan spise 50 til 100 små bladlus per dag. En liten gruppe marihøner kan holde en hel frukthage eller grønnsakshage fri fra skadedyr helt uten bruk av pesticider. Det gjør dem til uvurderlige ressurser for norske hageeiere som ønsker å produsere sin egen mat på en naturlig måte.

I Norge finnes det 39 arter av marihøner, og de fleste av dem er villige til å bo i hagen din hvis du skaper de rette forholdene. Det er ikke vanskelig, og det sparer deg både penger og kjemikalier.

Hva gjør marihøner egentlig?

Både voksne marihøner og deres larver spiser bladlus, flueskyllere, edderkopper, små ormer, og andre små insekter som deler på plantene dine. En marihøne kan konsumere tusenvis av små dyr i løpet av sitt liv, som varer omtrent ett år.

Marihøner er derfor nøkkeldyr i økosystemet. Uten dem ville planteplagene fort ta over, og mange planter ville bli ødelagt. Landbrukere og hageeiere på hele verden avhenger av at marihøner gjør sitt arbeid.

Det interessante er at marihøner ikke angriper alle insekter — de er selektive. De har gjort sitt valg av bytte langt tidligere i evolusjonens historie, og de tar ikke på planter eller større dyr. De er simpelthen perfekt tilpasset rollen som små «renslere» av hagen.

Marihøner i norsk sammenheng

Norge har et deilig klima for marihøner, spesielt langs kysten og i de dypere delene av Østlandet. Det er fuktig, det er grønne planter, og det er mye bladlus. Marihøner trives på Norges vilkår, og det betyr at du kan tiltrekke dem til hagen din ganske lett.

De fleste norske marihønearter tilpasser seg godt til menneske-dominerte hager og hageparseller. De ønsker ikke å ta over hele hagen din eller bli til en plagg — de ønsker bare mat og ly. Gi dem det, og de vil gjøre sitt arbeid diskret og effektivt.

En norsk hágeschaper kan forvente å se marihøner i hagen sin fra mai til september, med topp-populasjoner i juli og august. Det er når planteplagene er på sitt verste, så timingen er perfekt.

Annonse

Slik tiltrekker du marihøner til hagen din

For å tiltrekke marihøner trenger du tre ting: plant-variasjon, blomster, og vann. Plant ulike grønnsaker og blomster som attraherer bladlus (marihøner kommer til hvor de ser mat). La noen blomster stå hele sommeren for å tiltrekke den første marihøne-generasjonen.

Lag små bassenger eller fuglekrammer med vann — marihøner trenger å drikke, og de gjør det gjerne ved vannkilder i nærheten av vegetasjonen. Unngå bruk av pesticider — det dreper både marihøner og deres bytte.

En tredje mulighet er å kjøpe marihøner fra en handelsmann og slippe dem løs i hagen din. Det koster noen hundrelapper, men det garanterer at du får en populasjon som etablerer seg. De fleste norske hager som gjør dette har god suksess.

Tall og trender

Interessen for biologisk kontroll og naturlig hageproduksjon er økende i Norge. Flere og flere mennesker ønsker å dyrke sin egen mat uten kjemikalier, og marihøner spiller en viktig rolle i denne bevegelsen.

Marihønearter i Norge39
Bladlus en marihøne spiser daglig50-100
Norske hageeiere som bruker biologisk kontroll35%
Årlig økning i interesse8%

Fra en entomolog

Vi spurte Gunnar Bergsen, entomolog og forsker på insekter i norsk hage, om hva han anbefaler.

"Marihøner er uten tvil den beste biologiske kontrollagenten for norske hageeiere. De er sikre, effektive, og de etablerer seg naturlig hvis du lar dem. Jeg anbefaler alle med hage å gjøre plass for marihøner."

— Gunnar Bergsen, entomolog og insekt-forsker
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Marihøner i Norge — status og muligheter for norske hageeiere» om?

Marihøner er viktige nyttedyr for norske hageeiere. Vi utforsker hva marihøner gjør, hvordan du kan tiltrekke dem, og hvilke muligheter de tilbyr for å holde hagen din sund og produktiv.

Hva bør du vite om små insekter, stor innvirkning?

Marihøner (Coccinellidae) er små, røde eller oransje insekter med sorte prikker som de fleste kjenner fra barndomslek. Men de er langt mer enn søte små dyr — de er en av naturens beste biologiske kontrollagenter mot skadedyr i hagen.

Hva gjør marihøner egentlig?

Både voksne marihøner og deres larver spiser bladlus, flueskyllere, edderkopper, små ormer, og andre små insekter som deler på plantene dine. En marihøne kan konsumere tusenvis av små dyr i løpet av sitt liv, som varer omtrent ett år.

Hva bør du vite om marihøner i norsk sammenheng?

Norge har et deilig klima for marihøner, spesielt langs kysten og i de dypere delene av Østlandet. Det er fuktig, det er grønne planter, og det er mye bladlus. Marihøner trives på Norges vilkår, og det betyr at du kan tiltrekke dem til hagen din ganske lett.

Hva bør du vite om slik tiltrekker du marihøner til hagen din?

For å tiltrekke marihøner trenger du tre ting: plant-variasjon, blomster, og vann. Plant ulike grønnsaker og blomster som attraherer bladlus (marihøner kommer til hvor de ser mat). La noen blomster stå hele sommeren for å tiltrekke den første marihøne-generasjonen.

Hva bør du vite om tall og trender?

Interessen for biologisk kontroll og naturlig hageproduksjon er økende i Norge. Flere og flere mennesker ønsker å dyrke sin egen mat uten kjemikalier, og marihøner spiller en viktig rolle i denne bevegelsen.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker insekter & småkrypverden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.