Mat gjennom historien

Det første måltidet

Hva spiste mennesker for hundretusen år siden? Arkeologer gjenoppbygger fortiden gjennom det som blir igjen av mennesker og deres mat. Fra erosjon og sammensmelting av gamle skjell på strandlinjer, til analyse av tannstein og magesekk av velbevarede mumier, kan vi på dagens dag få en merkelig nær innsikt i hva våre forfedre spiste. Fra villmark-jegerne som spiste det de fant, til bonden som høstet sitt eget korn, har menneskehetens forhold til mat utviklet seg dramatisk.

Villmark-jegere og samler

For mesteparten av menneskehetens historie var vi jegere-samlere. Villmark-jegerne spiste dyrekjøtt - både fra små kjøttvilt som kaniner og fugler, og fra større dyr som hjort, villein og mammut når de var heldig. Men kjøttet utgjorde kanskje bare halvparten av kosten. Den andre halvparten kom fra planter - bær, nøtter, røtter og frø. En arkeologisk undersøkelse fra Blombos Cave i Sør-Afrika viser at mennesker for 164 000 år siden samlet og spiste sesamfrø. De brennte også mat - ikke bare for å steke kjøtt, men for å gjøre planter spisebare.

Villmark-jegerne hadde ingen fastslått kosthold - de spiste det som var i sesong og tilgjengelig. Gjennomsnittlig menneske spiste kanskje 3 000-4 000 kalorier per dag, men med stor variasjon. I tørre perioder måtte de spise mindre; i fruktbare perioder kunne de spise mer. De levde ikke lenger enn 30-40 år i gjennomsnitt, men det var ikke alltid på grunn av dårlig mat - oftere på grunn av sykdom, skader og fare fra rovdyr.

Når maten ble plantet

For omkring 10 000 år siden oppfant mennesket landbruket. Ikke som en oppfinnelse av ett geni, men som en gradvis prosess hvor folk begynte å plante frø av de plantene de visste at var gode å spise. Dette skjedde uavhengig flere steder på kloden samtidig - Fruktbar Halvmåne i Midtøsten, Kina, Mesoamerika og andre steder. Plutselig kunne mennesker dyrke sin egen mat, noe som gjorde at de kunne slå seg ned og bygge byer. Men et paradoks oppstod: da mennesker gikk fra jegere-samler til bonde, ble kostholdet faktisk mindre variert og mindre næringsrik. Bondesamfunnene som levde på korn var ofte mindre sunne enn jegerne hadde vært.

Arkeologiske funn viser at bønder var kortere, mindre sterke, og hadde flere ernæringsmangler enn villmark-jegerne. Men populasjonen vokste enormt. En bonde som kunne produsere nok mat til å fø en familie på samme tomt, kunne også produsere overskudd som kunne handles eller lagres. Dette lagret mat gjorde at man kunne støtte ikke-matprodusenter - maler, håndverkere, presterer, og til slutt - konger.

Tall og trender

Menneskehetens forhold til mat har fundamentalt endret seg over tusenvis av år. Fra samlere til bonder til industri: hver transformasjon har satt sitt preg på både mennesker og samfunn.

Fra mark til fabrikk

Da industrialiseringen kom for omkring 200 år siden, transformerte den igjen hvordan mennesker spiste. Raffinert sukker, hvitt brød, og konservert kjøtt var nå tilgjengelig for folk som tidligere aldri kunne drømt om det. Befolkningen vokste, men såkalte "sivilisasjonssykdommer" som diabetes, hjertesykdom og fedme oppstod når folk spiste kostholdet som var lett tilgjengelig og billig. I dag ser vi hvordan mennesket prøver å returnere til en mer balansert kosthold - flere ønsker å spise som villmark-jegerne gjorde, eller som bonden gjorde før industrialiseringen.

"Mat forteller historien om mennesket. Hva vi spiser sier mer om oss enn hvilken som helst annen praksis."

Fremtiden for menneskets mat

Vi befinner oss i en merkelig tid hvor mennesket både prøver å returnere til "naturlig" mat og samtidig søker nye måter å produsere mat på. Lab-dyrket kjøtt, plantbaserte alternativ og presisjonsjordbruk er noen av måtene vi prøver å løse problemet med å fø 8 milliarder mennesker. Arkeologer som studerer fortiden, og futuristter som planlegger fremtiden, møtes på ett punkt: vi må finne en måte å spise som både holder oss sunne og ikke ødeleger planeten. Kanskje fremtidens mat vil være en blanding av gamle tradisjonelle kunnskaper og ny teknologi - en syn på mat som går tilbake til villmark-jegerens visdom om variasjon og respekt for naturen.