Fra huler til kjøkkenet: Mat gjennom tidenes

Maten som gjorde oss mennesker

Det var ikke kjærligheten som gjorde mennesket til menneske — det var mat. Eller rettere: det var evnen til å forberede mat. Når mennesker først begynte å brenne dyremjøl på ild, skjedde noe kognitivt. Ernæringen ble bedre, kroppen vokste, hjernen vokste. Med en større hjerne kom ideer som skulle endre verden.

Matens historie er menneskets historie. Hva vi spiser, hvordan vi spiser, og hvem vi spiser med — det sier alt om hvem vi var, hvem vi er, og hvem vi blir. Fra steinalder til internett, gjennomgår mennesket seg selv gjennom maten.

Jegeren og ildens gave

For millioner av år siden spiste mennesket råt kjøtt eller ikke noe i det hele tatt. Så en dag tente noen ild. Når man brenner kjøttet, blir det lettere å tygge og lettere å fordøye. Energi som ble brukt på tyggin, ble brukt til tenking.

Steinalde-mennesket var jeger og samler — spise det som var tilgjengelig. En dag god jakt betød kjøtt, en dårlig dag betød sult. Det var ikke garantert. Men kunnskapen om å forberede mat — det var livsavgjørende, og det var evnen som holdt ham og henne i live.

Tall og trender

Mathistorien kan deles inn i tre revolusjoner: ild og matlaging (1 million år siden), jordbruk (10 000 år siden), og industrialisering (200 år siden). Hver revolusjon endret dramatisk hva mennesker spiste og hvor mye tid som ble brukt.

Fra villfangst til kultivering

For ti tusen år siden begynte mennesker å planke frø bevisst. De sluttet med bare å samle det som vokste, og begynte å dyrke planeter. Det var massivt skift — fra nomadisk til stasjonær, fra jeger til bonde. Det førte til befolkningseksplosjon, fordi jordbruksgrødene kunne fø mange flere mennesker.

Men det hadde en kostnad. Steinalders mennesker hadde variasjon — kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt. Jordbruksmenneskene baserte seg på få grødekulturer. Ernæringen ble mindre variabel, dermed mindre fullstendig. Mennesker ble faktisk mindre og svakere når jordbruk erstattet jakt.

Fra arkeolog

«Mat er fossiler,» sier Dr. Eirik Andersen. «En bein fra en frokost 5000 år siden kan fortelle oss mer om menneskets liv enn hundre årsdager. Vi ser hva det spiste, hvor mye det spiste, og hvor mye energi det brukte.»

"En matfossil forteller mer om menneskets liv enn tusen ord"

Fra kokeplate til kjøkken i skyen

De siste 200 årene har matrevolusjonen akselerert. Få mennesker kan dyrke mat for mange. Transport betyr mat kommer fra langt vekk. Lagring betyr mat kan konserveres. I dag kan mat bestilles og komme hjem automatisk.

Mens steinalder-mennesket brukte 50 prosent av tiden på matrelaterte aktiviteter, bruker moderni mennesker kanskje 5 prosent. Vi har frigjort tid til andre gjøremål — kunst, vitenskap, lek. Mat som var livet, er nå bare en aktivitet blant mange. Og det sier hvor langt vi har kommet — eller hva vi har mistet.