Matsvinn i den norske næringskjeden

Bakgrunn og status

Matsvinn er et av de mest konkrete og målbare bærekraftsproblemene vi har. I Norge kastet vi i 2024 totalt 407 100 tonn mat som var egnet til å spises – tilsvarende 73,4 kilogram per innbygger per år. Matbransjen, offentlig sektor og husholdningene til sammen representerer en verdi på 20,7 milliarder kroner og et CO2-utslipp på 1,26 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Matsvinnet fra norsk næringskjede er med andre ord en vesentlig klima- og ressursutfordring.

Den gode nyheten er at Norge beveger seg i riktig retning. Fra 2015 til 2024 er matsvinnet redusert med 24 prosent målt i kg per innbygger – et resultat av det systematiske arbeidet som drives gjennom bransjeavtalen om matsvinn, der næringslivsaktører, offentlig sektor og frivillige organisasjoner samarbeider om felles mål. Norge er et av få land som har en slik bransjeavtale med konkrete, målbare delmål.

Tiltak og løsninger

Matbransjen er sektoren som har kommet lengst, med en samlet reduksjon på 31 prosent i kilo per innbygger siden 2015 – og nådde dermed bransjeavtalens andre delmål om 30 prosent reduksjon innen 2025. Men det er store forskjeller mellom sektorer, og det samlede målet om 50 prosent reduksjon innen 2030 krever ytterligere innsats.

• Bransjeavtalen om matsvinn koordinerer forpliktelser fra dagligvare, produksjon, foodservice og det offentlige
• Matredningsapper (Too Good To Go, Karma) redder mat i siste liten fra restauranter og butikker
• Bedre datoopplysninger: skille mellom 'best før' (kvalitet) og 'siste forbruksdag' (sikkerhet)
• Overskuddsmat-ordninger: dagligvarekjeder donerer mer til Matsentralen og lokale matbanker
• Smarte lagersystemer med AI reduserer overbestilling og svinn i butikk
• Norske matprodusenters kampanjer for å utnytte restprodukter i nye produkter
• FNs bærekraftsmål 12.3: halvere matsvinnet per innbygger innen 2030

Tall og trender

Matvetts faktaark for 2024 gir det mest komplette bildet av norsk matsvinn. Dataene viser at husholdningene fortsatt er den største sektoren, men at alle ledd i næringskjeden bidrar. Fremgangen er reell, men tempoet må økes for å nå 2030-målet.

Nøkkelaktører

Matvett er mat- og serveringsbransjens fellesorgan for matsvinnarbeid og driver datainnsamling, rapportering og opplysningskampanjer. Matsentralen og regionale matbanker redistribuerer overskuddsmat til vanskeligstilte. NHO Mat og Drikke og Dagligvarehandelens Miljøforum koordinerer bransjetiltak. Klima- og miljødepartementet eier bransjeavtalen på statlig side.

"Vi har bevist at det er mulig å drive lønnsomt og kaste langt mindre mat. Bransjen er i mål med 30-prosentsmålet – nå handler det om å ta husholdningene og serveringssektoren med videre mot 50-prosentsmålet i 2030."

Muligheter og utfordringer

Reduksjon av matsvinn er et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes. For næringslivet er det direkte lønnsomt: mat som ikke kastes er råvarer og energi som ikke er bortkastet. Dagligvarehandelen sparer milliarder av kroner hvert år på redusert svinn, og de frigjorte ressursene kan investeres i ytterligere kvalitet og bærekraft.

Den største utfordringen fremover er husholdningssektoren, som til tross for 18 prosent reduksjon siden 2015 fortsatt er den største enkeltkilden til matsvinn. Forbrukeradferd er vanskelig å endre, og det krever en kombinasjon av opplysning, produktdesign (riktige porsjonsstørrelser), prissignaler og tilgjengelige løsninger. Serveringssektoren er også under press, der portionsstørrelser, buffet-konsepter og begrenset forutsigbarhet i gjestebelegg gjør svinnet strukturelt utfordrende.

Veien videre

FNs bærekraftsmål 12.3 sier at matsvinnet per innbygger i butikk- og forbrukerledd skal halveres innen 2030, og at tap av mat langs produksjonskjeden skal reduseres. Norge har gjennom bransjeavtalen forpliktet seg til 50 prosents reduksjon totalt innen 2030. Med dagens fremgangstakt er dette ambisiøst, men mulig – dersom husholdningene og serveringsbransjen klarer å matche industriens resultater.

Ny teknologi vil spille en viktig rolle: AI-drevne bestillingssystemer, smarte kjøleskap, nøyaktige holdbarhetssensorer og digitale plattformer for redistribusjon kan alle bidra. Myndighetene vurderer også sterkere regulering, inkludert mulig obligatorisk matsvinnrapportering for alle store aktører i næringskjeden. Den norske bransjeavtalen er et forbilde internasjonalt, og norske selskaper som Too Good To Go er i ferd med å skalere løsningene sine til resten av Europa.