De beste tipsene mot matsvinn — hjem og kjøkken
Halvparten av maten vi handler kastes. Her er løsningene.

Mat som kastes, er ressurser som går til spille
Matsvinn er både et samfunns- og privatøkonomisk problem. Vi gir deg 6 praktiske tips som faktisk reduserer hva du kaster — og sparer deg penger.
Halvparten av maten vi kjøper, ender på søppel
Hver tredje dag spiser du mat som er kjøpt men ikke spist av deg — det dumpet resten av familien eller huset ditt. Over året blir det 60-80 kg per person som slettes er kastet, til en verdi av 4500-6000 kroner per familie. Og det er bare det private matsvinn. I butikker, restauranter, og industri er det verre.
Mat som kastes, er ikke bare «dårlig for miljøet». Det er dårlig for lommeboken din, og det betyr at arbeidet til bonden, transporten, og ressursene som gikk til maten — alt det var bortkastet. Men det finnes løsninger. Her er seks som fungerer.
Tall som sjokkerer
Matsvinn i Norge er ikke et litt-problem — det er et stort problem.
1. Plan før du handler — lister gjør det enklere
Halvparten av matsvinn oppstår fordi du handler mer enn du bruker. En enkel handleliste, planlagt for dagene som kommer, reduserer spontankjøp. Og ja, det er kjedelig å planlegge. Men alternativet er å kaste mat — som er både dyrere og kjedeligere. Tips: lag planen sammen med dem som bor hos deg, så blir det mindre 'jeg visste ikke vi hadde grønnsaker'.
2-3. Oppbevaring og 'først-ut'-prinsippet
Riktig oppbevaring fordobler holdbarheten. Grønnsaker på kjøleskapet (ikke ved siden), brød i fryseren, åpne hermetikk i lufttette beholdere — det er ikke avansert, men det funker. Og: «først-ut-prinsippet» — den maten som er kjøpt først, må brukes først. Ikke det nylige. Hvis du er usystematisk, kan du skrive dato på alt. Ja, det virker barnslig. Men det koster deg mindre enn å kaste poteter.
Planlegging sparer tusen kroner i året
Eline Stordal fra FareForvalt.no har jobbet med matkultur i mange år og ser samme mønstre.
"Den eneste grunnen til at folk kaster mat, er ikke at de glemmer. Det er at de handler uten plan, eller de handler for mye fordi de er sulten. En handleliste og fem minutter med planlegging sparer deg tusen kroner og cirka 20 kg mat i året."
4-6. Resterettskultur, frysing, og 'villfarer'-oppskrifter
Lær deg å lage 'rest-mat' — en rett bygd på det som står i kjøleskapet, ikke en oppskrift. Det fjerner skammen over 'merkviste' ingredienser, og det minsker kastet enormt. Frysing forlenger holdbarheten — brød, kjøtt, grønnsaker kan all frysers. Og: lag oppskrifter som bruker «villfarer» — potetskiver som kunne kastes, blir nå syltet. Appelsinskall blir marmelade. Det høres fancy ut, men det er sparing og sirkulær økonomi i praksis. Start simpelt: sopp med krydder, potet-suppe, eller «whatever-salat».
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «De beste tipsene mot matsvinn — hjem og kjøkken» om?
Matsvinn er både et samfunns- og privatøkonomisk problem. Vi gir deg 6 praktiske tips som faktisk reduserer hva du kaster — og sparer deg penger.
Hva bør du vite om halvparten av maten vi kjøper, ender på søppel?
Hver tredje dag spiser du mat som er kjøpt men ikke spist av deg — det dumpet resten av familien eller huset ditt. Over året blir det 60-80 kg per person som slettes er kastet, til en verdi av 4500-6000 kroner per familie. Og det er bare det private matsvinn. I butikker, restauranter, og industri er det verre.
Hva bør du vite om tall som sjokkerer?
Matsvinn i Norge er ikke et litt-problem — det er et stort problem.
Hva bør du vite om 1. Plan før du handler — lister gjør det enklere?
Halvparten av matsvinn oppstår fordi du handler mer enn du bruker. En enkel handleliste, planlagt for dagene som kommer, reduserer spontankjøp. Og ja, det er kjedelig å planlegge. Men alternativet er å kaste mat — som er både dyrere og kjedeligere. Tips: lag planen sammen med dem som bor hos deg, så blir det mindre 'jeg visste ikke vi hadde grønnsaker'.
Hva bør du vite om 2-3. Oppbevaring og 'først-ut'-prinsippet?
Riktig oppbevaring fordobler holdbarheten. Grønnsaker på kjøleskapet (ikke ved siden), brød i fryseren, åpne hermetikk i lufttette beholdere — det er ikke avansert, men det funker. Og: «først-ut-prinsippet» — den maten som er kjøpt først, må brukes først. Ikke det nylige. Hvis du er usystematisk, kan du skrive dato på alt. Ja, det virker barnslig. Men det koster deg mindre enn å kaste poteter.
Hva bør du vite om planlegging sparer tusen kroner i året?
Eline Stordal fra FareForvalt.no har jobbet med matkultur i mange år og ser samme mønstre.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





