Slik er det å studere medisin på Universitetet i Oslo
Fra første semester til praktikken – en students opplevelse

Oslo Universitetssykehus: hvor medisinsk praksis møter teori
Medisinestudenten Julia (24) forteller om hvordan dagene hennes ser ut – fra forelesninger til sykehusrotasjon. En ærlig reportasje om utfordringer, triumfer og sosialt liv.
«Det er tøffere enn jeg trodde, men så mye mer givende»
Julia sitter på en benk utenfor forelesningssalen på Universitetet i Oslo og drikker kaffe før anatomiforelesningen. Hun er medisinestudent i tredje år, og hun er ikke sikker på om hun har gjort leksene eller ikke. «Hvis jeg skal være ærlig, så jobber jeg hele tiden. Men jeg elsker det,» sier hun.
Slik ser Julias dag ut – fra 6 morgen til 11 kveld
Klokka seks stiger Julia opp for å forberede seg på anatomi-eksamen. Klokka åtte begynner forelesninger som varer til elleve. Deretter går hun på biblioteket hvor hun studerer til klokka fem eller seks. Tre ganger i uken har hun praktiske øvelser – disseksjon av lik, fysikalsk undersøkelse. Hun oppbevarer ikke mye sosial energi etter det. «Jeg spiser middag og så pleier jeg å ligge og studere mer.»
Tall som viser hvor intenst medisinestudiene er
Arbeidstimmer, karakterkrav og karrieremuligheter
«Det hardeste er ikke stoffmengden – det er samvittigheten»
Julia sier at den største utfordringen ikke er å lære anatomi eller farmakologi – det er å håndtere presset fra å vite at dine beslutninger som lege senere kan påvirke mennesker. «Når du ser pasienter på sykehuset og du vet at den personen skal se på deg som en ekspert – selv om du bare er student – det skaper angst,» sier hun. Hun opplevde et tilfelle hvor hun ikke husket et symptom, og hun var sikker på at pasienten ville lide. Det skjedde ikke, men Julia ble paranoid i dager etterpå. «Det er tøft psykisk å være medisinestudent.»
Professor ser en ny generasjon komme
«Dagens studenter er mer engasjert i helse og lykke enn tidligere generasjoner,» sier professor og overlege Magnus Henriksen.
"«Medisinestudentene jeg møter i dag er mer fokusert på å være gode mennesker enn på å bli rike leger. De bryr seg om pasientenes mentale helse. Og de er mindre interessert i prestisje innen spesialisering – mange ønsker landsdelsdistriktspraksiseller helsesenter. Det er vesentlig bedre.»"
Er det verdt det?
Julia sier ja, absolutt. «Jeg vet at jeg skal vurdere liv og død, og jeg vil gjøre det så godt jeg kan. For noen mennesker betyr det alt,» sier hun. Hun planlegger å spesialisere seg i kirurgi – noe som betyr enda flere år av studier og praksis. Hvis du tenker på medisin: vær forberedt for intens læring, for skam over det du ikke vet. Men hvis du er villig til å gi alt: det er en av de mest meningfulle karrierene.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å studere medisin på Universitetet i Oslo» om?
Medisinestudenten Julia (24) forteller om hvordan dagene hennes ser ut – fra forelesninger til sykehusrotasjon. En ærlig reportasje om utfordringer, triumfer og sosialt liv.
Hva bør du vite om «Det er tøffere enn jeg trodde, men så mye mer givende»?
Julia sitter på en benk utenfor forelesningssalen på Universitetet i Oslo og drikker kaffe før anatomiforelesningen. Hun er medisinestudent i tredje år, og hun er ikke sikker på om hun har gjort leksene eller ikke. «Hvis jeg skal være ærlig, så jobber jeg hele tiden. Men jeg elsker det,» sier hun.
Hva bør du vite om slik ser Julias dag ut – fra 6 morgen til 11 kveld?
Klokka seks stiger Julia opp for å forberede seg på anatomi-eksamen. Klokka åtte begynner forelesninger som varer til elleve. Deretter går hun på biblioteket hvor hun studerer til klokka fem eller seks. Tre ganger i uken har hun praktiske øvelser – disseksjon av lik, fysikalsk undersøkelse. Hun oppbevarer ikke mye sosial energi etter det. «Jeg spiser middag og så pleier jeg å ligge og studere mer.»
Hva bør du vite om tall som viser hvor intenst medisinestudiene er?
Arbeidstimmer, karakterkrav og karrieremuligheter
Hva bør du vite om «Det hardeste er ikke stoffmengden – det er samvittigheten»?
Julia sier at den største utfordringen ikke er å lære anatomi eller farmakologi – det er å håndtere presset fra å vite at dine beslutninger som lege senere kan påvirke mennesker. «Når du ser pasienter på sykehuset og du vet at den personen skal se på deg som en ekspert – selv om du bare er student – det skaper angst,» sier hun. Hun opplevde et tilfelle hvor hun ikke husket et symptom, og hun var sikker på at pasienten ville lide. Det skjedde ikke, men Julia ble paranoid i dager etterpå. «Det er tøft psykisk å være medisinestudent.»
Hva bør du vite om professor ser en ny generasjon komme?
«Dagens studenter er mer engasjert i helse og lykke enn tidligere generasjoner,» sier professor og overlege Magnus Henriksen.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





