Mellomverdenenes hemmeligheter: Helgener og åndenes verden

Myter som folk lever etter

I mange deler av verden tror mennesker at det finnes verden parallelt med vår egen—verden hvor helgener, ånder og overnaturlige vesener bor. Dette er ikke bare religiøs praksis; det er dypt forankret i hvordan folk forstår verden og sitt eget liv.

Fra katolicismens helgener som folk ber til for hjelp, til japansk Shinto hvor kami (ånder) bor i alt fra trær til elver, til nordisk shamanisme hvor menn og kvinner kunne reise til andre verdener—disse konseptene har formet menneskelig kultur i tusenvis av år.

Det som kan virke unorsk eller fremmed på moderne vestlendinger, er dagligdags realitet for milliarder av mennesker verden rundt.

Helgenekultus: Fra mennesker til guder

I katolisismen er helgener mennesker som har levd et ekstraordinært liv av tro og tjeneste, og som etter døden har fått en spesiell status—de kan høre på bønner og intervenere hos Gud. De er ikke guder, men de er ikke vanlige mennesker heller.

En helgen kan være en martyr (en som dødde for sin tro), en eremitt som levde et hellet liv, eller en leder av stor tro. Når en person blir helgen (kanoniseres), blir det teologisk anerkjent at de nå befinner seg i Himmelriket og kan høre bønner.

For mange katolikker er helgener middelmenn—de ber til helgenen som igjen ber til Gud. Helgenen er en form for spirituell venn som kjente lidelser som mennesker gjør, og som derfor kan forstå og hjelpe.

Ånder og mellomverdener: Det som bor ved siden av oss

I japansk Shinto og mange asiatiske religioner er ånder (kami/sake/devas) overalt. Ånder bor i deler av naturen—store trær kan huse en ånde, en foss kan ha en ånde, et fjell en ånde. De er ikke onde eller gode per se, men kan påvirke menneskers liv.

Den nordiske mytologien hadde også mellomverdener—Muspelheim (eldverden), Niflheim (isverden), Midgård (menneskers verden). Disse verdener var ikke helt separate; de kunne kommunisere og påvirke hverandre.

Shamanisme, som praksis i Sibir, Nord-Amerika og andensteder, handler om at visse mennesker (shamaner) kan reise til disse mellomverdener for å kurere sykdom, få veileding eller forhandle med åndene på vegne av sitt folk.

Tall og trender

Tro på overnaturlige vesener og mellomverdener vedvarer på tross av modernisering. Antropologer og religionsforsker dokumenterer hvordan disse eksisterer med større religioner for å forme moderne spiritualitet.

Fra en folklorist

«Det vi kaller 'overtro' eller 'myte' er for mange mennesker en grunnleggende del av hvordan de forstår virkeligheten,» sier Liv Hartmann, som har forsket på spirituelle praksiser i Asia i 20 år. «Vi gjør en stor feil hvis vi bare avskriver disse som bakstevn.»

"Vi gjør en stor feil hvis vi bare avskriver disse som bakstevn."

Mellomverdener i moderne tid

Selv i moderne, sekulariserte samfunn finnes det rester av disse konseptene. I Skandinavia tror fortsatt mange på underjordiske vesener som trollkjer eller nisser. I Italia gjør mennesker ritualer for å holde ånder tilfreds. I Japan er Shinto-praksiser fortsatt del av hverdagen.

Interessant er at disse troene ikke helt forsvinner med modernisering—de blir heller omformet. Folk som ikke tror på tradisjonelle helgener eller ånder, tror kanskje på kristaller, energi eller andre overnaturlige fenomener.

Mellomverdenen—ideen om at det finnes noe mer enn det vi kan se—er dypt menneskeligt. Så længe mennesker er mennesker, vil vi trolig søke etter mening i det overnaturlige.