Mennesker som flyr — wingsuit forklart

Hvordan mennesker lærte å fly

Mennesker har alltid drømt om å fly. Vi har bygget flyvemaskiner, oppfunnet fallskjermer, og klatret til toppen av verdens høyeste fjell. Men wingsuit base-jumping er kanskje det nærmeste vi kommer å være både vill fugl og astronaut på samme tid — du hopper fra en fjellklippe og glider gjennom luften med hastigheter som nærmest definer fysikk.

En wingsuit er i bunn og grunn en drakt med stoff mellom armene og beina som skaper luftmotstand og løft. Det er ikke som en fugl med ekte vinger — det er mer som en dragefly eller deltavinge. Du faller fremdeles, men du faller saktere og kan bevege deg fremover, og det er denne kombinasjonen som gjør det mulig å «fly».

Første gang en mann prøvde dette var Franz Reichelt i 1912, som hoppet fra Eiffeltårnet i en selvlaget «flydress». Han døde. Men etterhvert ble teknologien bedre, og nå er wingsuit base-jumping en anerkjent (om enn ekstremt risikabel) sport.

Fysikken bak det menneskelige flyet

Når du hopper fra en klippe, faller du med akselerasjonen på omtrent 9,8 meter per sekund i kvadrat. Men når du utvider armene og beina dine i en wingsuit, øker luftmotstanden enormt. Du faller fortsatt, men saktere, og vingen-designet skaper faktisk løft som gjør deg i stand til å bevege deg horisontalt.

En wingsuit oppnår en 'glid-ratio' på omtrent 2,5:1, som betyr at for hver meter du faller vertikalt, glider du omtrent 2,5 meter horisontalt. Dette er voldsomt bedre enn fritt fall, men ikke så bra som et flyvemaskins glid-ratio på 10:1 eller bedre.

Den eneste måten å holde deg i luften lengre er å springe fra noe veldig høyt — typisk mellom 1000-4000 meter. Jo høyere, jo lenger kan du fly før du må åpne fallskjermen og lande.

Hastighetene som får hjerte til å slå

En typisk wingsuit-faller oppnår hastigheter på 150-200 kilometer per time under hoppen. For noen mer erfarne utøvere med optimalisert utstyr kan hastigheten nå helt opp til 240 kilometer per time. Dette er betydelig raskere enn en racerbil på landevei, men saktere enn en kommersiell jetfly.

Hastigheten kontrolleres gjennom kroppsstilling og armenes posisjon. Hvis du vil gå raskere, presser du armene inn mot kroppen. Hvis du vil saktere og ha mer kontroll, spreider du armene og beina mer ut. Det er en delikat balansegang mellom hastighet og kontroll.

Luftmotstanden på disse hastighetene er enorm. Ansiktet, hendene, og hele kroppen blir utsatt for intense krefter som krever tung mentalt og fysisk forberedelse.

Tall og trender

Wingsuit base-jumping er en ekstremt risikabel sport, men interessen og teknologien utvikler seg raskt verden rundt.

Treninger og forberedelse

En wingsuit-hopper starter alltid med tradisjonell skydiving-sertifisering, deretter base-jumping, og til slutt wingsuit training.

"Den første gangen jeg hoppet med wingsuit, forstod jeg at jeg kunne fly. Jeg var ikke bare en sak som falt — jeg var i kontroll, jeg bevegde meg fremover. Det var det sterkeste følelsen av frihet jeg noensinne har opplevd."

Farene og realiteten

La oss være ærlige — wingsuit base-jumping er en av verdens farligste sporter. Selv med all mulig sikkerhetsutstyr og erfaring, risikerer du livet hver gang du hopper. En liten feil, en plutselig vindbyge, eller en uforutsett situasjon kan være dødelig.

De vanligste årsakene til dødsfallene er landingsfeil, kollisjon med fjell eller objekter, og fallskjermproblemer. Fallskjermen må åpnes på rett tid og høyde — hvis noe går galt, er det vanligvis for sent å rette det.

Trening kan redusere risikoen, men ikke eliminere den. Mange erfarne utøvere har mistet livet. Det er ikke romantisk — det er rett og slett en ekstremt risikabel aktivitet som krever total dedikasjon.