Mentalt trening vs fysisk trening — hemmeligheten til klatrernes suksess

To klatrere, samme veggen, helt ulik resultat — hvorfor?

En klatra og en anna klatra står foran samme klatrevegg. Begge har samme styrke. Begge har samme teknikk. Begge har samme erfaring. Men en av dem klarer å nå toppen — og den andre, halvveis opp, mister motet og faller ned.

Hva var ulikt? Ikke muskelkraft. Ikke erfaring. Hva som var ulikt var hva som skjedde i hodet. Den som nådde toppen hadde en mentalt forberedelse. Den andre var paralysert av angst. Det var en av de viktigste leksjonene fra ekstremsportspsykologi: at det mentale kan være minst like viktig som det fysiske.

For topputøver i klatring, er det ikke engang en debatt lenger. Alle vet at mental forberedelse er helt kritisk. De beste klatrerne i verden bruker like mye tid på mental trening som fysisk trening — og noen bruker til og med mer. For ekstremklatring på 1000-meters vegger eller på Everest, kan det mentale ofte være det som bestemmer liv og død.

Tall og trender

Forskningen på mental prestasjon i ekstremsport viser klart at det mentale spiller en stor rolle. Over 80% av prestasjonssvikt i ekstremklatring skyldes ikke fysisk overbelastning, men mentale faktorer — angst, usikkerhet, konsentrasjonsmangel.

Armer og bein mot hjerne — hva trener toppklatrere og hvorfor?

En typisk dag for en topputøver klatrer ser ofte slik ut: Morgen — styrketrening for armer, rygg og core. Middag — teknikk-trening på klatreveggen. Ettermiddag — mental trening med en coach. Kveld — gjennomgang og analyse av deres egen klatring.

Det mentale som en klatra må utvikle inkluderer fokus (evnen til å holde oppmerksomhet på det som viktig), selvforverkelse (troen på egn evne), angststyrking (evnen til å handle selv med frykt), og motivasjon (drivet som får en til å fortsette når det blir hardt).

En interessant funn fra forsking er at mange klatrere faktisk utvikler sin mentale styrke under fysisk trening. For eksempel, trening i hard regn eller snø bygger mental hardhet. Å trene på nye og vanskelige vegger utvikler selvtillit. Den fysiske og mentale trening er integrert — de henger sammen på en måte som er vanskelig å separere.

"Den sterkeste klatreren i verden er ikke den med de sterkeste armene — det er den med det sterkeste sinnet. Armene kan aldri være sterkere enn tankene din."

Mentale teknikker som gir resultater — fra visualisering til selvtale

Det finnes flere velprøvde mentale teknikker som klatrere bruker. Visualisering er en av de mest kraftige — klatreren lukker øynene og ser seg selv klatte ruten perfekt, fell for fell. Dette bygger selvtillit og forberedter hodet på hva som kommer.

Selvtale er en annen teknikk — klatreren snakker til seg selv, oftere positivt, mens de klattrer. 'Du kan gjøre det', 'Fokus', 'Neste trekk'. Dette hjelper å holde fokus og overvinne negative tanker.

Åndedretsarbeid er essensielt — ved å kontrollere pusten, kan klatreren kontrollere sinnet sitt og pulsen sin. En rask, grunn pusting føder angst. En rolig, dyp pusting senker pulsen og hjælper til å holde fokus.

Mindfulness og meditasjon har også blitt populære blant ekstremklatrere. Ved å bli bevisst på sine tanker uten å bedømme dem, kan klatrere håndtere angst og usikkerhet bedre. De lærer å observere angsten i stedet for å bli kontrollert av den.

Fra teori til praksis — hvordan klatrere bruker dette når det virkelig betyr noe

Når en klatra står på en vertikale vegg på 1000 meter høyde, med bare rep fra seg, er teorien langt borte. Det som betyr noe er det mentale arbeidet som ble gjort måneder eller år før. En erfaren klatra har lært å gå inn i en tilstand der hodet er helt fokusert på neste trekk — alt annet, inkludert høyden, blir utslettet.

Dette er det som kalles 'flow state' — en tilstand av total innlemmelse der en person er helt fokusert og presterer sitt beste. Toppklatrere jobber konstant for å oppnå denne tilstanden.

Men det virker ikke alltid. Noen dager er hodet ikke med. Noen dager blir angsten for sterk. Noen dager er det for mye usikkerhet. En god klatra vet da at det er best å gi opp for dagen og prøve igjen senere. Mentale forberedelse handler også om å vite når man må stå ned.

Nye verktøy for mental forberedelse — fra VR til neuroscience

I dag bruker noen ekstremklatrere virtuel reality (VR) for å trene mentalt. De kan simulere ekstreme klatring-situasjoner i sikkerhet, og bygger dermed mental hardhet uten å ta den fysiske risikoen. En VR-klattring av Mount Everest kan forberede hodet på hva som kommer — høyden, det psykologiske presset.

Neuroscientists ser også på hjernaktivitet hos toppklatrere når de presterer. Ved å forstå hvilke deler av hjernen som er aktive under optimal prestasjon, kan treinere bedre skreddersy mental trening-programmer.

I framtiden vil det mentale aspektet av ekstremsport, bare bli viktigere. Ettersom kropp-trening blir stadig mer sofistikert og alle har tilgang til samme fysiske trening, vil det mentale ofte være skilnaden mellom de som lykkes og de som ikke gjør det. Mental forberedelse er ikke längre noe 'extra' — det er en nødvendig del av et topputøvers arsenal.