Vitenskap & oppdagelserPublisert: 22. september 20246 min lesing

Metaller mot ikke-metaller — hvem vinner kampen?

En sammenligning av kemiens to store elementgrupper

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Periodesystemet viser elementenes egenskaper og plass

Periodesystemet viser elementenes egenskaper og plass

Metaller og ikke-metaller har helt forskjellige egenskaper. Vi sammenligner disse to grupper av elementer og viser hvorfor de hver på sin måte er avgjørende for verden rundt oss.

Annonse

To verden av grunnstoffer

Hvis man deler periodesystemet i to, får man metaller på den ene siden og ikke-metaller på den andre. Dette høres ut som en uskyldig inndeling, men det er faktisk en av kemiens dypeste skillelinjer. Metaller er som regel sterke, ledende og glinsende, mens ikke-metaller oftest er sprø, dårlige ledere og matte. Men likevel er ikke-metaller like viktige som metaller — faktisk er ikke-metallenes egenskaper hva som gjør at livet på jorden er mulig. Oksygen, nitrogen, karbon og alle de andre ikke-metallene er grunnleggende.

Tall og trender

Periodesystemet inneholder 118 kjente elementer, delt mellom metaller og ikke-metaller.

Antall metaller88
Antall ikke-metaller17
Antall metalloider13

Metallenes stryke og styrke

Metaller er kjemiens superheroes når det gjelder å være sterke og formbare. Jern brukes til alt fra biler til bygninger fordi det er sterkt og relativt billig. Aluminium er lett og kan bli formet, så det brukes i flyindustrien. Kobber leder elektrisitet godt, så det brukes i electrical ledninger. Gull og sølv er vakker og sjelden, så de brukes i smykker. De fleste metaller er gode varmeleder, som betyr at de brukes i kjeler og varmeradiatorer.

"Metaller gjorde menneskeheten mulig — fra steinalderen til data-alderen har metaller vært grunnlaget for sivilisasjon."

— Professor Liv Kristensen, kjemi
Annonse

Ikke-metallenes betydning for liv

Mens metaller er sterke, er ikke-metaller essensielle. Oksygen som vi puster, er et ikke-metall. Nitrogen som gjør planters vekst mulig, er et ikke-metall. Karbon, som alle levende ting er basert på, er et ikke-metall. Klor brukes til å rengjøre vann. Svovel brukes i batterier. Fosfor brukes i gjødsel. Uten ikke-metallene ville verden være en død ørken av metaller. Mange ikke-metaller er gasser ved romtemperatur, som gjør dem usynlige men essensielle.

Når metaller og ikke-metaller møtes

Den virkelige magien skjer når metaller og ikke-metaller kombineres. Stål er en legering av jern (metall) og karbon (ikke-metall) som er mye sterkere enn jern alene. Messing er kobber (metall) og sink (metall), mens bronse er kobber og tinn. Når metaller og ikke-metaller danner kjemiske bindinger, oppstår helt nye materialer med helt nye egenskaper. En av de viktigste forbindelsene er vann — hydrogen (ikke-metall) og oksygen (ikke-metall) møtes for å danne H2O.

Fremtidens elementer

Etterhvert som teknologien utvikler seg, finner vi nye bruk for elementer. Lithium, et metall, er nøkkelen til batterier og elbiler. Silisium brukes i elektronikk. Sjeldne jordjorden-metaller brukes i magneter og elektronikk. Hydrogen, ikke-metall, er den nye brennstoff­kilden som kan erstatte fossile brennstoffer. I framtiden vil vi sannsynligvis finne enda flere element-kombinasjoner som løser problemer. Kanskje vil vi kunstig materialer som er sterkere enn stål, eller batterier som lagrer energi på måter vi ikke kan forestille oss.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Metaller mot ikke-metaller — hvem vinner kampen?» om?

Metaller og ikke-metaller har helt forskjellige egenskaper. Vi sammenligner disse to grupper av elementer og viser hvorfor de hver på sin måte er avgjørende for verden rundt oss.

Hva bør du vite om to verden av grunnstoffer?

Hvis man deler periodesystemet i to, får man metaller på den ene siden og ikke-metaller på den andre. Dette høres ut som en uskyldig inndeling, men det er faktisk en av kemiens dypeste skillelinjer. Metaller er som regel sterke, ledende og glinsende, mens ikke-metaller oftest er sprø, dårlige ledere og matte. Men likevel er ikke-metaller like viktige som metaller — faktisk er ikke-metallenes egenskaper hva som gjør at livet på jorden er mulig. Oksygen, nitrogen, karbon og alle de andre ikke-metallene er grunnleggende.

Hva bør du vite om tall og trender?

Periodesystemet inneholder 118 kjente elementer, delt mellom metaller og ikke-metaller.

Hva bør du vite om metallenes stryke og styrke?

Metaller er kjemiens superheroes når det gjelder å være sterke og formbare. Jern brukes til alt fra biler til bygninger fordi det er sterkt og relativt billig. Aluminium er lett og kan bli formet, så det brukes i flyindustrien. Kobber leder elektrisitet godt, så det brukes i electrical ledninger. Gull og sølv er vakker og sjelden, så de brukes i smykker. De fleste metaller er gode varmeleder, som betyr at de brukes i kjeler og varmeradiatorer.

Hva bør du vite om ikke-metallenes betydning for liv?

Mens metaller er sterke, er ikke-metaller essensielle. Oksygen som vi puster, er et ikke-metall. Nitrogen som gjør planters vekst mulig, er et ikke-metall. Karbon, som alle levende ting er basert på, er et ikke-metall. Klor brukes til å rengjøre vann. Svovel brukes i batterier. Fosfor brukes i gjødsel. Uten ikke-metallene ville verden være en død ørken av metaller. Mange ikke-metaller er gasser ved romtemperatur, som gjør dem usynlige men essensielle.

Når metaller og ikke-metaller møtes?

Den virkelige magien skjer når metaller og ikke-metaller kombineres. Stål er en legering av jern (metall) og karbon (ikke-metall) som er mye sterkere enn jern alene. Messing er kobber (metall) og sink (metall), mens bronse er kobber og tinn. Når metaller og ikke-metaller danner kjemiske bindinger, oppstår helt nye materialer med helt nye egenskaper. En av de viktigste forbindelsene er vann — hydrogen (ikke-metall) og oksygen (ikke-metall) møtes for å danne H2O.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vitenskap & oppdagelser. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.