Metaverset — hype eller fremtiden for internett?

Hva er egentlig metaverset?

Begrepet «metaverse» ble myntet av science fiction-forfatteren Neal Stephenson i romanen Snow Crash fra 1992, der det beskriver en virtuell parallellverden der folk lever digitale liv med avatarer. I dag brukes ordet om en visjon for neste generasjons internett: en vedvarende, tredimensjonal, tilkoblet digital verden der folk kan jobbe, sosialisere, leke, handle og skape — uten begrensningene i den fysiske verden.

Metaverset er ikke én enkelt plattform eller produkt. Det er snarere en samlebetegnelse for en klasse av teknologier og konsepter: VR (virtuell virkelighet), AR (utvidet virkelighet), blokkjede og digitale eiendeler (NFT), avatarer, digital økonomi og persistente digitale rom. Mark Zuckerberg satte konseptet på verdens dagsorden i 2021 da han omdøpte Facebook til Meta og lovet å investere titalls milliarder i metaverse-teknologi.

Hvem satser på metaverset?

Metaverse-satsingen er ikke begrenset til Meta. En rekke store teknologiselskaper og bransjer har investert tungt:

• Meta: Quest VR-headset og Horizon Worlds-plattformen — den fremste forkjemperen, men med skuffende brukertall
• Microsoft: Mesh for Teams og Azure-basert industri-metaverse for samarbeid og digitale tvillinger
• Apple: Vision Pro (lansert 2024) er det dyreste og teknologisk mest avanserte mixed reality-headsettet, men til en pris på 3 500 USD er masseadopsjon langt unna
• Sony og PlayStation: PlayStation VR2 for gaming-segmentet
• Roblox og Fortnite: Eksisterende gaming-plattformer med hundrevis av millioner brukere som allerede er «metaverse-lignende»
• Nike, Gucci og H&M: Merkevarer eksperimenterer med digitale butikker og virtuelle plagg til avatarer
• Epic Games (Fortnite): Virtuelle konserter med millioner av samtidige seere viser potensialet for live-opplevelser

Status 2026 — mellom hype og virkelighet

Det er ingen hemmelighet at den første bølgen av metaverse-hype brøt sammen. Metas Horizon Worlds, lansert med enorme forventninger, hadde under 300 000 aktive månedlige brukere i 2023 — langt under målene og til sviende kritikk for dårlig grafikk og tomme rom. Zuckerberg har likevel holdt fast ved kursen og fortsatt å investere massivt.

Teknologianalytikerfirmaet Gartner plasserte metaverse på toppen av sin Hype Cycle i 2022 — og estimerte at det ville ta 5–10 år før forventningene innfris. I 2024–2026 er vi inne i «Trough of Disillusionment»-fasen: de opprinnelige overdrevne forventningene har møtt realitetene, og mange prosjekter er blitt avviklet eller nedskalert. Men dette betyr ikke at teknologien er død.

"Metaverset er sannsynligvis overvurdert på kort sikt og undervurdert på lang sikt — akkurat som internett var på 90-tallet."

Reelle bruksområder som allerede fungerer

Mens forbrukermarkedet sliter, er det i industri og utdanning at metaverse-teknologier viser reell verdi. Norske og internasjonale bedrifter innen olje og gass, skipsfart og bygg bruker digitale tvillinger — tredimensjonale virtuelle kopier av fysiske anlegg — til opplæring, vedlikeholdsplanlegging og simulering uten at noe stoppes i virkeligheten.

I helsesektoren brukes VR til smertebehandling, fobiterapi og kirurgisk trening. Utdanningsinstitusjoner eksperimenterer med virtuelle klasserom. Militæret og redningstjenester bruker VR-simulatorer for å trene på farlige scenarioer. Disse bruksområdene er ikke like flashy som virtuelle konsertopplevelser, men de gir målbar og dokumentert verdi.

Hva hindrer massedopsjon?

Metaverset møter betydelige teknologiske og sosiale barrierer:

• Hardware: VR-headset er fortsatt for tunge, varme og dyre for daglig bruk over lengre tid. Batteritid og skjermkvalitet er ikke god nok
• Innhold: Mangel på «killer apps» — innhold som er så overbevisende at folk vil kjøpe hardware for det
• Interoperabilitet: Det finnes ikke ett metaverse, men mange lukkede plattformer som ikke snakker sammen
• Sosial adopsjon: Nettverkseffekten krever at nok folk er tilstede for at andre skal ha grunn til å være der
• Sikkerhet og personvern: Metaverse samler inn enda mer data enn dagens internett — bevegelsesmønstre, blikk, ansiktsuttrykk og stemmeinformasjon
• Fysisk ubehag: Mange brukere opplever «motion sickness» ved bruk av VR-headset

Norsk næringsliv og metaverset

Norske bedrifter er ikke passive tilskuere. Equinor bruker digitale tvillinger av offshoreanlegg. Statsbygg eksperimenterer med BIM og tredimensjonal visualisering av byggeprosjekter. Norsk filmindustri og spillindustri ser muligheter i virtuelle produksjonsmiljøer. Norske startups innen XR (extended reality) får stadig mer oppmerksomhet fra internasjonale investorer.

Kommuner og utdanningsinstitusjoner begynner å eksperimentere med virtuelle læringsmiljøer, særlig etter erfaringene fra covid-pandemien. I det store bildet: norsk industri har mye å hente på den industrielle delen av metaverse-teknologien, mens forbrukermarkedet sannsynligvis er noen år unna å ta av.

Hype eller fremtid — den ærlige konklusjonen

Sannheten er at metaverset er begge deler. Som en altomfattende forbrukerplattform der vi tilbringer store deler av hverdagen, er det fortsatt hype — teknologien, innholdet og sosial adopsjon er ikke der ennå. Som industriteknologi og fremtidspotensial er det reelt og voksende.

De neste fem til ti årene vil sannsynligvis bringe bedre hardware (lettere briller, lengre batteritid, lavere pris), sterkere innhold, og gradvis fusjon mellom den fysiske og digitale verden gjennom utvidet virkelighet i hverdagsobjekter. AI vil spille en nøkkelrolle i å gjøre virtuelle verdener mer dynamiske og engasjerende. Fremtidens metaverse ser sannsynligvis mer ut som utvidet virkelighet vevd inn i hverdagen enn som at vi sitter med store headset på.