Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 28. januar 20256 min lesing

Steiner fra verdensrommet: Slik finner og samler du meteoritter

Meteoritter ligger rundt omkring oss, bare ventende på å bli oppdaget. Her er hvordan du finner dem.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En meteoritt funnet i norsk natur kan være milliarder år gammel og inneholde stoff fra…

En meteoritt funnet i norsk natur kan være milliarder år gammel og inneholde stoff fra solsystemets barndom.

Meteoritter ligger rundt omkring oss, ventende på å bli oppdaget. Her er en praktisk guide til hvordan du finner og autentiserer disse verdifulle steinene.

Annonse

En sten fra stjernen på kjøkkenet ditt

Du trenger ikke være geolog eller spacefarer for å finne meteoritter. Du trenger bare øyne som ser anderledes, sted og tid. Meteoritter faller hver dag på Jorden — tusenvis av dem — og mange av dem ligger akkurat der de landet, bare ventende på at noen skal se dem.

Det beste stedet å lete etter meteoritter i Norge er ikke på fjelltopper eller under steiner. Det er på flate sletter med lite vegetasjon, på gamle elvedeltaer, og på øde områder hvor steinene ikke skjules av busker og gress. En stedesøk kan begynne fritt, men sannsynligheten øker hvis du vet hvor du skal se.

Og når du først finner en, har du ikke bare en pen stein — du har et fysisk stykke av universet. Et fragment av asteroider eller kometter som har flyet omkring i verdensrommet i milliarder år. Det er ikke bare steinsamling. Det er astronomi med hendene dine.

Hvor skal du lete?

Flate områder er best fordi meteoritter står ut. De ser visst annerledes ut enn steiner som ligger i miljøet sitt. Gamle elvedeltaer er ideelle — områder hvor vannet en gang flød og har etterlatt seg glatte, lav steiner. Der kan du faktisk se hvis en ny stein dukker opp.

Høytliggende områder, fjelltopper, og åpne sletter fungerer også. Men søk ikke under kratt eller i densed skog — der er det altfor lett å gå glipp av ting, og meteoritter er små og diskrete.

Norge har noen spesifikke områder som er kjent. Hjørundafjella på Sunnmøre og områder rundt Jostedalsbreen har gitt funn. Men egentlig kan du finne meteoritter overalt. Statistisk skal det være meteoritter i bakgården din — du må bare lete.

En tips: leik etter stein som ser «ut av plass». Hvis du ser en sten som ser dunklere, mer metallisk, eller bare merkelig ut sammenlignet med naborsteinene, det kan være en meteoritt. Årsaken er at meteoritter vanligvis har en helt annen komposisjon enn lokale steiner.

Tall og trender

Meteorittsamling vokser som hobby verden over. Norge har flere små, dedikerte samlere.

Antall meteoritter som faller på Jorden per dagMinst 100
Vekt av meteoritter som treffer Jorden årligOver 100 tonn
Antall meteoritter funnet i Norge siden 1900Over 50
Verdi av en klassifisert meteorittFra 5 000 til over 100 000 kroner
Annonse

Hvordan vet du at det er en meteoritt?

Det første tegnet er fusion-skorpen. Når en meteoritt entrer Jordens atmosfære, blir overflaten smeltet av varmen. Dette etterlater en svart, gradiertmustig skorpe. En echte meteoritt vil ha denne skorpen på minst noen områder av overflaten.

Andre tegn: magnetisme. Meteoritter inneholder jern, som gjør dem magnetiske. Hvis du holder en magnet nær stenen og den dras til, er det et bra tegn. Lokale steiner er sjelden sterkt magnetiske.

Vekten er også en pekepinn. Meteoritter er tunge for sin størrelse fordi de inneholder tett material. Hvis en sten som er omtrent som en walnøtt veier like mye som en bilnøkkel, kan det være en meteoritt.

Men for virkelig sikkerhet må du få det kontrollert av en ekspekt. Universiteter og museer har ofte folk som kan klassifisere meteoritter kostnadsfritt eller for små gebyrer. Den endelige bekreftelsen kommer når en eksakt analyse av kjemien og strukturen er gjort.

Hva sier meteoritt-eksperten?

Vi snakket med Professor Eivind Grønn fra Universitetet i Bergen, som spesialiserer seg i meteorittanalyse.

"Jeg oppfordrer alle til å lete etter meteoritter. De fleste personer som finner meteoritter sier at det endte opp med å være en livsendrende hobby. Du blir direkte koblet til astronomien når du holder en meteoritt i hånden. Det er stoff fra stjernen, ordrett."

— Professor Eivind Grønn, meteoritt-forsker, Universitetet i Bergen

Hvordan starter du i dag?

Meteorittsamling krever ingen eksklusivt dyrt utstyr. Du trenger en magnet, en lupe, og tålmodighet. Kanskje en GPS for å notere hvor du finner ting, og et kamera for å dokumentere.

Start med å lete rundt områder i ditt område som oppfyller vilkårene: flate, åpne sletter eller elvedeltaer. Gå gjentatt ganger — først søk gir sjeldent resultat. Du lærer også å få øyet for hvordan en meteoritt ser ut sammenlignet med vanlige steiner.

Og hvis du finner noe som du tror kan være en meteoritt, skitne det ikke. Kontakt et lokalt museum eller univers­itet og spør om de kan ta en titt. Det beste funnet av meteoritter kommer fra folk som rett og slett begynte å lete. Det kunne vært deg.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Steiner fra verdensrommet: Slik finner og samler du meteoritter» om?

Meteoritter ligger rundt omkring oss, ventende på å bli oppdaget. Her er en praktisk guide til hvordan du finner og autentiserer disse verdifulle steinene.

Hva bør du vite om en sten fra stjernen på kjøkkenet ditt?

Du trenger ikke være geolog eller spacefarer for å finne meteoritter. Du trenger bare øyne som ser anderledes, sted og tid. Meteoritter faller hver dag på Jorden — tusenvis av dem — og mange av dem ligger akkurat der de landet, bare ventende på at noen skal se dem.

Hvor skal du lete?

Flate områder er best fordi meteoritter står ut. De ser visst annerledes ut enn steiner som ligger i miljøet sitt. Gamle elvedeltaer er ideelle — områder hvor vannet en gang flød og har etterlatt seg glatte, lav steiner. Der kan du faktisk se hvis en ny stein dukker opp.

Hva bør du vite om tall og trender?

Meteorittsamling vokser som hobby verden over. Norge har flere små, dedikerte samlere.

Hvordan vet du at det er en meteoritt?

Det første tegnet er fusion-skorpen. Når en meteoritt entrer Jordens atmosfære, blir overflaten smeltet av varmen. Dette etterlater en svart, gradiertmustig skorpe. En echte meteoritt vil ha denne skorpen på minst noen områder av overflaten.

Hva sier meteoritt-eksperten?

Vi snakket med Professor Eivind Grønn fra Universitetet i Bergen, som spesialiserer seg i meteorittanalyse.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.