Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 30. april 20256 min lesing

Hva er meteoritter — steiner fra verdensrommet

En forklaring av romgeologien

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Meteoritt på laboratoriet under analyse

Meteoritt på laboratoriet under analyse

En forklaring av meteoritter og hvor de kommer fra. Vi dykker ned i romgeologien og forklarer hvorfor disse steinene fascinerer både forskere og samlere.

Annonse

Steiner fra verdensrommet

En steinblock faller fra himmelen og treffer Jorden med kraft nok til å lage et krater. Scenarioet høres ut som science fiction, men det skjer faktisk hundrevis av ganger daglig.

Disse stenene kalles meteoritter, og de er blandt de mest fascinerende objektene vi kan studere.

Meteoritter er ikke bare steiner. De er prøver fra det unge solsystemet, fragmenter av asteroider, og noen ganger stykker av månen eller Mars.

Fra den første meteorittfall som menneske dokumenterte til dagens avanserte analyse — her er historien.

Tall og trender

Hver dag faller omkring 100-150 meteoritter ned på Jorden. Mange brenner opp i atmosfæren, mange faller i havet eller ødemark hvor de ikke blir funnet. Men omkring 50 000 meteoritter oppsamles hver år av samlere og vitenskapsmenn. Verdien varierer enormt. En liten steinbit kan være verdt noen hundre kroner, mens en sjelden meteoritt kan være verdt tusenvis av kroner per gram.

Meteoritter som faller daglig100-150
Oppsamlet årligAround 50 000
Maksimal størrelseOver 100 tons
Antallet meteoritter i verdenOver 1 million
Værdi per gram for sjeldne meteoritterOpptil 10 000 kroner

Hvor kommer meteoritter fra?

Meteoritter kommer fra asteroider — steinblokker som kretser omkring solen mellom Mars og Jupiter. Fra tid til annen kolliderer asteroider og knuser hverandre, noe som sender fragmenter mot Jorden. Noen meteoritter kommer også fra månen eller Mars — de ble kastet fra disse himmellegemene etter meteoritt-impact og driftet gjennom rommet til de nådde Jorden. De fleste meteoritter er omkring 4,5 milliarder år gamle — fra den tidlige fasen av solsystemet.

"En meteoritt er som en tidskapsel fra det unge universet. Den forteller oss hvordan stjerner dannes, hvordan planeter oppstår, og hva universet var før livet eksisterte på Jorden."

— Dr. Geir Johnsen, Geologe ved Universitetet i Oslo
Annonse

Klassifikasjon: ikke alle meteoritter er like

Meteoritter blir klassifisert i tre hovedkategorier: steinmeteoritt, jernmeteoritt, og stoneusteoritt. Steinmeteoritt er vanligste — omkring 90 prosent. Jernmeteoritt er sjeldnere og består av jern og nikkel. Stoneusteoritt (pallasite) er sjelden blanding av stein og jern.

Innen disse kategoriene er små varianter. Noen inneholder rare mineraler som aldri har blitt dannet på Jorden. Andre inneholder spor av organiske molekyler — komponenter på liv.

Noen meteoritter fra Mars eller månen er ekstra sjeldne. De blir identifisert ved å studere deres sammensetting.

Samlere blir fascinert av å finne meteoritter fordi hver en er unik — en stykk av et annet himmellegeme i din hånd.

Hva lærer vi fra meteoritter?

Meteoritter hjelper oss å forstå hvordan solsystemet dannet seg. Kjemiske analyser viser at vi alle — mennesker, jorden, stjerner — er laget av samme atomer. Vi er bokstavelig talt laget av stjernstøv.

Meteoritter inneholder også bevis for at universet er mye eldre enn gamle kulturer trodde. Når vi daterer meteoritter, finner vi at de er omkring 4,5 milliarder år gamle.

Noen forskere studerer meteoritter for å forstå hvordan liv kan ha oppstått andre steder. Hvis meteoritter fra andre planeter kan nå Jorden, kan meteoritter fra Jorden også ha nådd andre planeter.

Og meteoritter hjelper oss å forstå hvilke farer kosmiske kropp byr på. Ved å studere meteoritter og asteroide­bevegelser, kan vi forberede oss.

Steiner som forteller historier

En meteoritt som ligger på ditt bord har reist millioner av år gjennom rommet. Den bærer med seg historien fra det unge solsystemet.

For vitenskapsmenn er meteoritter kilder til informasjon. For samlere er de forbindelser til universets myter. For alle oss er de påminnelser om at vi er del av noe helt stort.

Den neste gangen du ser en meteoritt — eller hører om en som falt — husk at du er vitne til en reise som begynte før liv eksisterte på Jorden.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Hva er meteoritter — steiner fra verdensrommet» om?

En forklaring av meteoritter og hvor de kommer fra. Vi dykker ned i romgeologien og forklarer hvorfor disse steinene fascinerer både forskere og samlere.

Hva bør du vite om steiner fra verdensrommet?

En steinblock faller fra himmelen og treffer Jorden med kraft nok til å lage et krater. Scenarioet høres ut som science fiction, men det skjer faktisk hundrevis av ganger daglig.

Hva bør du vite om tall og trender?

Hver dag faller omkring 100-150 meteoritter ned på Jorden. Mange brenner opp i atmosfæren, mange faller i havet eller ødemark hvor de ikke blir funnet. Men omkring 50 000 meteoritter oppsamles hver år av samlere og vitenskapsmenn. Verdien varierer enormt. En liten steinbit kan være verdt noen hundre kroner, mens en sjelden meteoritt kan være verdt tusenvis av kroner per gram.

Hvor kommer meteoritter fra?

Meteoritter kommer fra asteroider — steinblokker som kretser omkring solen mellom Mars og Jupiter. Fra tid til annen kolliderer asteroider og knuser hverandre, noe som sender fragmenter mot Jorden. Noen meteoritter kommer også fra månen eller Mars — de ble kastet fra disse himmellegemene etter meteoritt-impact og driftet gjennom rommet til de nådde Jorden. De fleste meteoritter er omkring 4,5 milliarder år gamle — fra den tidlige fasen av solsystemet.

Hva bør du vite om klassifikasjon: ikke alle meteoritter er like?

Meteoritter blir klassifisert i tre hovedkategorier: steinmeteoritt, jernmeteoritt, og stoneusteoritt. Steinmeteoritt er vanligste — omkring 90 prosent. Jernmeteoritt er sjeldnere og består av jern og nikkel. Stoneusteoritt (pallasite) er sjelden blanding av stein og jern.

Hva lærer vi fra meteoritter?

Meteoritter hjelper oss å forstå hvordan solsystemet dannet seg. Kjemiske analyser viser at vi alle — mennesker, jorden, stjerner — er laget av samme atomer. Vi er bokstavelig talt laget av stjernstøv.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.