Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 23. september 20246 min lesing

Steinslinger fra verdensrommet: Steinmeteoriter versus jernmeteoriter

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En jernmeteortt viser sitt karakteristiske Widmannstätten-mønster

En jernmeteortt viser sitt karakteristiske Widmannstätten-mønster

To helt ulike typer meteoritter forteller hver sin historie om universets vold og solsystemets dannelse. Oppdag hva som skiller steinmeteoriter fra jernmeteoriter, og hvorfor begge fascinerer geologer og samlere verden over.

Annonse

Himmelske steiner som forteller kosmisk historie

Når meteoritter faller til jorda, bringer de med seg fortellinger fra solsystemets fødsel. Hver stein er en tidskapsel fra før planetene våre var dannet, en materiell forbindelse til universets barndom. Steinmeteoriter og jernmeteoriter representerer to fundamentalt ulike kilder og dannelsesmåter fra det tidlige solsystem. Geologer og astronomer analyserer disse steinen for å forstå hvordan planeter dannes, hvordan liv kunne oppstå, og hva som ventet i de første milliarder årene av kosmisk evolusjon. Både steinmeteoriter og jernmeteoriter har gjort forskere i stand til å datere solsystemet til en presisjon som ikke ville vært mulig uten dem.

Steinmeteoriter: Fragmenter fra asteroid-verdener

Steinmeteoriter utgjør rundt 90 prosent av alle meteoritter som faller til jorda. De består hovedsakelig av silikatmineraler – de samme byggestoffene som brukes til å bygge fjell og steiner under våre føtter. Disse steinen stammer fra asteroider som sirkulerte i det primitive solsystemet og aldri ble en del av større planeter. Steinmeteoriter inneholder små metallperler kalt chondruler, små glassaktige kuler som dannet seg i den varmeste delen av det primitive protosolarsystemet. Deres komposisjon forteller oss nøyaktig hvor varmt det var da de dannet seg, og hvor langt fra solen de oppsto. Noen steinmeteoriter er så sjeldne at ett stykke kan være verdt tusenvis av kroner for samlere og museer verden over.

Jernmeteoriter: Kjernen fra døde planetesimals

Jernmeteoriter utgjør omkring 5 prosent av alle meteoritter som faller til jorda, men de er langt tyngre og tettere enn sine steinkolleger. Disse meteorittene stammer fra kjernene av større asteroider eller embryonale planeter som ikke overlevde – kjerner som hadde differensialisert seg slik som jordas egen kjerne gjorde. Når disse mindre planetene ble ødelagt i kollisjoner, ble deres jernkjerner slynget ut i rommet som kosmiske tombstenene. Jernmeteoriter viser ofte et karakteristisk kryssmønster kalt Widmannstätten-mønster når de poleres og etses. Dette mønsteret dannes av nickel-jern-legering som krystalliserer veldig langsomt over milliarder år, og mønsteret finnes ikke naturlig noe annet sted i universet.

Annonse

Tall og trender

Steinmeteoriter~90% av alle meteoritter
Jernmeteoriter~5% av alle meteoritter
Årlige funn~40 000 gram på jorda
Alder4,567 milliarder år gamle

Kilder og dannelsessteder

Steinmeteoriter kommer hovedsakelig fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, område fullt av små steiner som aldri ble samlet til planeter. Jernmeteoriter kommer fra kjernene av større asteroider som var massive nok til å gjennomgå differensialisering – prosessen hvor tyngre elementer som jern synker til sentrum. Noen jernmeteoriter har vært gjennom den samme prosessen som jordens kjerne, og de viser oss hva som skjuler seg langt under våre føtter. Det finnes også en tredje type kalt stengjern-meteoritter, som faller fra grensesonen mellom kjerne og mantel. Hver type meteoritt har sitt eget signatur av kjemiske elementer og isotoper som fungerer som en fingeravtrykk fra sitt opphav i solsystemet.

Fra forskningscenter: Hva eksperten sier

Hver meteoritt som faller er en gåve fra solsystemets barndom. De lar oss se hvordan vår egen planet dannet seg, og gir oss teknologi til å forstå eksoplaneters skjebne.

"Hver meteoritt som faller er en gåve fra solsystemets barndom. De lar oss se hvordan vår egen planet dannet seg, og gir oss teknologi til å forstå eksoplaneters skjebne."

— Prof. Ingrid Hafsrud, Oslo Museum for Naturvitskap
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Steinslinger fra verdensrommet: Steinmeteoriter versus jernmeteoriter» om?

To helt ulike typer meteoritter forteller hver sin historie om universets vold og solsystemets dannelse. Oppdag hva som skiller steinmeteoriter fra jernmeteoriter, og hvorfor begge fascinerer geologer og samlere verden over.

Hva bør du vite om himmelske steiner som forteller kosmisk historie?

Når meteoritter faller til jorda, bringer de med seg fortellinger fra solsystemets fødsel. Hver stein er en tidskapsel fra før planetene våre var dannet, en materiell forbindelse til universets barndom. Steinmeteoriter og jernmeteoriter representerer to fundamentalt ulike kilder og dannelsesmåter fra det tidlige solsystem. Geologer og astronomer analyserer disse steinen for å forstå hvordan planeter dannes, hvordan liv kunne oppstå, og hva som ventet i de første milliarder årene av kosmisk evolusjon. Både steinmeteoriter og jernmeteoriter har gjort forskere i stand til å datere solsystemet til en presisjon som ikke ville vært mulig uten dem.

Hva bør du vite om steinmeteoriter: Fragmenter fra asteroid-verdener?

Steinmeteoriter utgjør rundt 90 prosent av alle meteoritter som faller til jorda. De består hovedsakelig av silikatmineraler – de samme byggestoffene som brukes til å bygge fjell og steiner under våre føtter. Disse steinen stammer fra asteroider som sirkulerte i det primitive solsystemet og aldri ble en del av større planeter. Steinmeteoriter inneholder små metallperler kalt chondruler, små glassaktige kuler som dannet seg i den varmeste delen av det primitive protosolarsystemet. Deres komposisjon forteller oss nøyaktig hvor varmt det var da de dannet seg, og hvor langt fra solen de oppsto. Noen steinmeteoriter er så sjeldne at ett stykke kan være verdt tusenvis av kroner for samlere og museer verden over.

Hva bør du vite om jernmeteoriter: Kjernen fra døde planetesimals?

Jernmeteoriter utgjør omkring 5 prosent av alle meteoritter som faller til jorda, men de er langt tyngre og tettere enn sine steinkolleger. Disse meteorittene stammer fra kjernene av større asteroider eller embryonale planeter som ikke overlevde – kjerner som hadde differensialisert seg slik som jordas egen kjerne gjorde. Når disse mindre planetene ble ødelagt i kollisjoner, ble deres jernkjerner slynget ut i rommet som kosmiske tombstenene. Jernmeteoriter viser ofte et karakteristisk kryssmønster kalt Widmannstätten-mønster når de poleres og etses. Dette mønsteret dannes av nickel-jern-legering som krystalliserer veldig langsomt over milliarder år, og mønsteret finnes ikke naturlig noe annet sted i universet.

Hva bør du vite om kilder og dannelsessteder?

Steinmeteoriter kommer hovedsakelig fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, område fullt av små steiner som aldri ble samlet til planeter. Jernmeteoriter kommer fra kjernene av større asteroider som var massive nok til å gjennomgå differensialisering – prosessen hvor tyngre elementer som jern synker til sentrum. Noen jernmeteoriter har vært gjennom den samme prosessen som jordens kjerne, og de viser oss hva som skjuler seg langt under våre føtter. Det finnes også en tredje type kalt stengjern-meteoritter, som faller fra grensesonen mellom kjerne og mantel. Hver type meteoritt har sitt eget signatur av kjemiske elementer og isotoper som fungerer som en fingeravtrykk fra sitt opphav i solsystemet.

Hva bør du vite om fra forskningscenter: Hva eksperten sier?

Hver meteoritt som faller er en gåve fra solsystemets barndom. De lar oss se hvordan vår egen planet dannet seg, og gir oss teknologi til å forstå eksoplaneters skjebne.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.