Meteorittjegernes hemmelighet – jakten på kosmos

En forsker på tvers av tiden

Antarktis er ikke bare Jordens kaldeste og mest forlis plass – det er også verdens beste meteoritt-jaktterreng. Her, på isplatåen 2500 meter over havet, ligger steiner fra andre sider av universet frustrert og lett å finne. En meteorittforsker som jeg møtte på en ekspedisjon, Dr. Sofie Bergman, spurte meg: 'Vil du holde i 4,6 milliarder år gammel stein?' Og så la hun en grå, uanselig liten stein i håndflaten min.

Det var fragmentet av en meteoritt som stammer fra asteroide-beltet mellom Mars og Jupiter – steinen har ligget i rom i nærmest uforandret form siden det solare systemet ble dannet. Den reiste gjennom verdensrommet i millioner av år før den traff Antarktis for 10 000 år siden, hvor den har ligget og ventes på å bli funnet.

Tall og trender

Siden Norge starten systematisk meteoritt-samling i Antarktis i 1969, har forskere identifisert og katalogisert over 45 000 meteoritter fra de frosne videne. Det høres ut som en liten mengde over nesten 60 år, men sammenligning: hele verden samlet kanskje 1500–2000 meteoritter ved tradisjonelle metoder før Antarktis-programmet startet. Antarktis alene har gjort det mulig for vitenskapen å studer mangfoldet av romstoff som har landet på Jorden.

Fra polarekspedisjonen

En meteorittforsker med 20 år erfaring på Antarktis-ekspedisjoner.

"Når du finner en meteoritt på isen, vet du at du holder noe som har reist gjennom verdensrommet intakt i millioner av år. Det er en direkte forbindelse til solsystemets opprinnelse. Ingen arkeolog kan føle det samme når de graver opp en antikk artefakt."

Livet på jakt etter steiner fra kosmos

Meteoritt-ekspedisjoner til Antarktis følger streng protokoll. Forskerene beveger seg over isen i små grupper, utstyrt med GPS, varmedrakter, og spesielle oppbevaringsposer som forhindrer kontaminering. De leter etter små steiner som skiller seg fra den hvite/blå isen – typisk mørke fragmenter med glassliknende glans.

Hver meteoritt som blir funnet, fotograferes in situ (på sitt original plass) før den plukkes opp med spesielle verktøy som ikke introduserer moderne materialpartikler. Så raskt som mulig etter funn blir steinen lagret i sterile forhold – noen meteoritter oppbevares til og med i nitrogenbeholdere for å sikre perfekt konservering av deres primitive sammensetning.

Hvorfor betyr disse små steinene så mye?

Meteoritter inneholder den litteralt opprinnelige materialet fra dannelsen av solsystemet. Ved å studere deres kjemiske sammensetning og isotop-profiler, kan vitenskapsmenn forstå solsystemets tidligste historie – hvor det kom fra, hvordan det dannet seg, og hva det består av. Noen meteoritter stammer fra månen eller Mars, noe som gir oss rett informasjon om disse verdiene.

Dessuten: hvis vi skal lete etter liv eller biosignaturer utenfor jorden, må vi først forstå det komplekse organiske karbonet som finnes i noen meteoritter. Disse steinene kan faktisk inneholde amino-syrer og andre byggesteiner for liv – det handler bokstavelig om livets opprinnelse.

En stille jakt på universet

Meteoritt-jegere arbeider langt fra rampelyset, på noen av Jordens mest ekstreme steder. De leger ikke for berømmelse eller handlinger – de leger fordi de ønsker å forstå universet og vår plass i det. Hver stein de finner representerer en direkte forbindelse til solsystemets infancy.

Neste gang du ser en stjerneskudd på himmelen, husk: det var kanskje en meteoritt på vei til Antarktis, hvor den skulle vente på en eller annen forsker som skulle holde den i håndflaten og undres over tiden – 4,6 milliarder år av det.