Metodespill vs klassisk teknikk — hvilken vei til rollen?

To skoler, to tilnærminger til samme kunst

Når en skuespiller skal inn i en rolle, er det to måter å gjøre det på — eller rettere sagt, to store skoler som tilbyr fundamentalt ulike veier. Metodespillet og klassisk teknikk er ikke bare ulike måter å jobbe på. De representerer helt ulike filosofier om hva det betyr å være skuespiller.

Metodespillet sier at du må bli rollen. Klassisk teknikk sier at du må spille rollen. Det høres kanskje mindre enn en stor forskjell, men den påvirker alt — fra hvordan du forbereder deg til hvordan du håndterer arbeidet på scenen eller filmsettet.

Tall og trender

Metodespill og klassisk teknikk har hver sine tilhengere blant dagens skuespillere og instruktører. Mange bruker elementer fra begge.

Metodespill — å bli rollen

Metodespillet baserer seg på at du skal trekke fra dine egne erfaringer og følelser for å gjøre rollen ekte. Constantine Stanislavski utviklet systemet på 1930-tallet, og ideen er at skuespilleren skal minnes på egne erfaringer som ligner på karakterens opplevelse.

En metodeskuespiller som skal spille noen som er i sorg, kan gjøre og trekke fram sorgen fra sitt eget liv. Det kan gi utrolig intense og autentiske fremstillinger — du ser det i filmene når en prestasjon virker helt ekte. Men det krever også at skuespilleren åpner seg følelsesmessig på en måte som kan være psykologisk krevende.

"Metodespillet gjør skuespillere bedre, men det krever at de er villige til å dele sine hjertesår."

Klassisk teknikk — å spille rollen

Klassisk teknikk baserer seg på håndtverk og struktur. Det er ikke om å bli rollen — det er om å skape illusjonen av rollen gjennom stemmebruk, bevegelse, tonalitet og andre tekniske elementer. En klassisk utdannet skuespiller vil studere hvordan en karakter beveger seg, snakker og reagerer, og deretter reprodusere det med presisjon.

Denne tilnærmingen har rot i britisk teatertradisjon og er mer sikker psykologisk — du ligger ikke din egen psyke ut på bordet. Men den kan også virke mindre autentisk hvis det er gjort dårlig. En klassisk skuespiller må ha eksepsjonelt kontroll over sitt instrument.

Moderne skuespillere: Det beste fra begge verdener

Dagens beste skuespillere bruker elementer fra begge. De kan bruke klassisk teknikk for å bygge opp karakter — bevegelsen, stemmen, holningen — mens de samtidig trekker fra personlige erfaringer for å gi dybde og ekthet (metodespill-elementer).

Når Cate Blanchett forbereder seg til en rolle, kombinerer hun klassisk analyse med metodespill-inspirert arbeid. Hun lærer karakterens særegenskaper klassisk, men hun trekker også fra sitt eget felt av erfaringer. Det er denne kombinasjonen som gjør prestasjonene hennes så minnerike.

Hvilken vei skal du velge?

Hvis du er nybegynner, er det lurt å starte med klassisk teknikk. Det gir deg kontroll og struktur, og du lærer håndverket før du ender dig inn i metodespill-arbeidet.

Metodespill er kraftfullt, men det krever modenhet. Det er et verktøy som må brukes med respekt for deg selv og din egen psyke. Men når du først mestrer begge, vil du forstå at det ikke handler om å velge mellom dem — det handler om å bruke riktig verktøy for riktig rolle.