Middelalderkost: Vi testet det selv

Slik er det å spise middelalderkost

Når vi tenker på middelalderkost, tenker vi ofte på store kjøttkjøleri og råe ingredienser. Realiteten er både mer subtil og mer interessant. Jeg besøkte et arkeologisk forsøkssenter i Telemark som rekonstruerer og tester middelalderkost basert på bevarte kilder, arkeologiske funn, og historiske oppskrifter. Over en helg åt jeg bare mat som ville ha vært standard på et norsk hus rundt år 1400.

Opplevelsen var overraskende på flere måter — både når det gjaldt smak, variasjon, og selv ernæringsmessig balanse. Mennesker i middelalderen hadde mindre variert diett enn vi trodde, men på mange måter mer sofistikert enn forventet.

Tall og trender

Medieval Food Archaeology har blitt et voksende felt siden 1990-tallet. Over 500 vitenskapelige artikler om middelalderkost er blitt publisert de siste 20 årene. Norske museer og forsøkssenter har økt sitt fokus på rekonstruert matkultur signifikant siden 2010.

Hva matarkeologen sier

En matarkeolog fra Universitetet i Oslo forklarer prosessen med å rekonstruere middelalderkost.

"Vi baserer oss på tre kilder: Samtidig skrevne oppskrifter fra manuskripter, arkeologisk bevis fra utgravninger av rester og kjøkkenutstyr, og botanisk og zoologisk analyse. Resultatet er en veldig autentisk rekonstruksjon av hva mennesker faktisk spiste."

Smakets reise gjennom tre dager

Dag 1 - Frokost: Grynsup av bygg og havre — tykkere og litt salt. Jeg forventet det ville smake dårlig, men det var faktisk godt. Konsistensen var som risgrøt, og saltet gjorde at det ikke var kjedelig. Det var tydelig at salt var dyrt og brukt med omhu. Kl. 11 fikk jeg 'lys brød' (ikke helt hvitt, men samme dag) med smør og salt.

Dag 2 - Lunsj: Fiskebolle laget av ferskvannsfisk fra elv, blandet med pepperkrydder (meget dyr på den tiden, så brukt sparsommelig). Sausen var basert på eddik og honning. Selve fisken smakte frisk og godt — ikke råt eller dårlig som jeg hadde fryktet. Det var klart at middelaldermenneskene var dyktige kokker som brukte kreative teknikker.

Middag dag 1: Grøtmiddag — en sammensmeltning av bygg-gryn, tørket frukt (rosiner og dadler), og honning. Smakmessig var det som en pris hverdags dessert. Ikke overdådig, men ikke lite verdig. Det var tydelig at middelaldermenneskene hadde kjemieforståelse — de brukte honning for å bevare frukt og samtidig gi smak.

Ernæring: Mer balansert enn forventet

En stor overraskelse var at middelalderkost faktisk var relativt velbalansert. Basert på arkeologisk og historisk bevis spiste mennesker omkring 70% av kaloriene fra korn (bygg, rug, hvete), 15% fra dyriske produkter (kjøtt, fisk, melkeprodukter), og 15% fra grønnsaker, frukt og fett. Dette gir en rimelig balanse mellom karbohydrater og protein.

Det som manglet, sammenlignet med dagens diet, var raffinert sukker og kunstige ingredienser. Mennesker spiste ikke 'ultra-prosessert' mat. Alt måtte tilberedes fra scratch. Samtidig manglet de vitamin C på vinterstid (mange mennesker led av skørbuk), og B-vitaminer var mindre tilgjengelig.

Kalorieinntak var lavere enn i dag — rundt 1500-2000 kalorier daglig for gjennomsnittet, sammenlignet med dagens 2000-2500. Dette betydde at mennesker som var fysisk aktive måtte spise effektivt — mange hadde få måltider daglig, men store porsjoner.

Verdt pengene — og lærdommer for i dag

Prisen på dette eksperimentet var rundt 500 kroner for helgen (logi og mat). I dag koster historisk-basert opplevelse ofte mer, men jeg synes det var verdt det — ikke fordi det var gavnlig mat (det var det ikke alltid), men fordi det ga en dypere forståelse av hvordan mennesker tidligere levde.

Hovedlærdommen var at mat i middelalderen ikke var så primitiv som jeg hadde antatt. Mennesker var kreative, de brukte spice og variasjon så godt de kunne med det de hadde tilgjengelig, og de hadde en form for 'slow food'-kultur fordi alt tok tid å tilberede. Det var et bevisst forhold til mat, ikke en 'rett for å fylle magen'-tilnærming.

For vesentlig moderne hensyn: I dag spiser vi ofte mer raffinert sukker, mer fett, og mer bearbeidet mat enn mennesker i middelalderen. Hvis du vil lære fra historien, er det en god hentydning til å spise mindre bearbeidet mat, mindre sukker, og mer fokus på hele kornprodukter og grønnsaker — noe som er mer likt det medievale diett.