Migrene — årsaker, behandling og forebygging

Migrene — mye mer enn "litt hodepine"

Migrene er en av verdens mest utbredte nevrologiske sykdommer og regnes av WHO som den tredje vanligste sykdommen globalt. I Norge anslås det at mellom 500 000 og 600 000 mennesker lider av migrene — med en klar overvekt av kvinner (tre kvinner for hver mann). Migrene er ikke bare sterk hodepine. Det er en kompleks nevrologisk tilstand med et bredt spekter av symptomer som kan lamme den rammede i dager.

Verdenssykdomsbyrde-studier (GBD) rangerer migrene blant de syv mest invalidiserende tilstandene globalt. Den menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnaden er enorm: millioner av tapte arbeidsdager, redusert livskvalitet og mange år med unødige lidelser fordi lidelsen behandles utilstrekkelig eller feilaktig.

Symptomer og faser — slik utvikler et migreneanfall seg

Et klassisk migreneanfall kan deles inn i fire faser, selv om ikke alle opplever alle fasene. Prodromalfasen (timer til dager i forkant) kan gi varseltegn som irritabilitet, tretthet, stivhet i nakken, lysfølsomhet og økt vannlating. Aurafasen (ca. 30 % av migrenetilfeller) gir nevrologiske symptomer som synsforstyrrelse (lysglimt, sikksakk-mønstre), prikking i hender eller ansikt, og i sjeldne tilfeller taleproblemer.

Hodepinefasen er kjennetegnet av ensidig (men noen ganger tosidig), pulserende, moderat til sterk hodepine som forverres av fysisk aktivitet, lys og lyd. Kvalme og oppkast er svært vanlig. Noen opplever også allodyni — der selv lett berøring av hodebunn og hals kjennes smertefull. Postdromalfasen ("hodepinehangover") kan vare i ett til to døgn etter at selve hodepinen har lagt seg, og kjennetegnes av tretthet og tåkefølelse.

Vanlige migreneutløsere

Migrene utløses av triggere — individuelle faktorer som ikke er årsaken til migrene, men som kan sette i gang et anfall hos disponerte individer. Det er viktig å kjenne sine egne triggere.

• Hormonsvingninger: Menstruasjon er en av de sterkeste triggerne for mange kvinner
• Stress og spenning — eller avslapning etter stress ("helgemigrene")
• For lite søvn, oversovning eller uregelmessig søvnrytme
• Hoppet over måltider og lavt blodsukker
• Alkohol — særlig rødvin og mørkt øl
• Sterk lukt, sterk lys eller støy
• Koffeinuttak — enten for mye eller plutselig mangel
• Sterk kulde eller varme, værendringer, høydeforandringer
• Visse matvarer: modnede oster, sjokolade, sitrussafter (individuelt svært varierende)

Akuttbehandling ved migreneanfall

Tidlig og riktig behandling er nøkkelen ved migreneanfall. Jo tidligere i anfallet man behandler, jo bedre effekt. Generelle smertestillende (ibuprofen, paracetamol, aspirin) kan fungere ved milde anfall, særlig om man tar dem tidlig. Kombinasjonspreparater som inneheholder koffein (f.eks. Paracet med koffein) kan gi bedre effekt enn enkeltkomponenter.

Triptaner er den spesifikke behandlingen for migrene og er langt mer effektive enn vanlige smertestillende ved moderate til sterke anfall. De virker ved å kontrahere blodårer i hjernen og hemme frigjøring av smertefremmende stoffer. Det finnes syv ulike triptaner (sumatriptan, rizatriptan, eletriptan m.fl.) og det kan være nødvendig å prøve seg frem til den som virker best.

• NSAID (ibuprofen 400–600 mg): Effektivt ved mild til moderat migrene — ta tidlig
• Paracetamol + koffein (f.eks. Paracet forte): Alternativ ved kontraindikasjon mot NSAID
• Sumatriptan (Imigran) og andre triptaner: Mest effektive — reseptpliktig, ta så tidlig som mulig
• Antiemetika (kvalmestillende, f.eks. metoklopramid): Lindrer kvalme og bedrer absorpsjon av annen medisin
• Ergotaminer: Eldre behandling, brukes sjeldnere grunnet bivirkninger
• CGRP-antagonister (gepanter): Nyeste klasse, noen reseptfrie, effektive uten vaskulær effekt

Forebyggende behandling — for de med hyppige anfall

Dersom du har fire eller flere migrenedager per måned, eller om anfallene er svært kraftige og langvarige, er forebyggende behandling aktuelt. Forebygging betyr ikke å eliminere migrene helt, men å redusere hyppighet, varighet og alvorlighetsgrad med minst 50 %.

Tradisjonelle forebyggende medikamenter inkluderer betablokkere (propranolol, metoprolol), antidepressiva (amitriptylin), antiepileptica (topiramat, valproat) og kalsiumkanalantagonister. De siste årene er en revolusjon kommet med CGRP-antistoffer (erenumab/Aimovig, fremanezumab/Ajovy) — injiserte biologiske legemidler med minimal bivirkningsprofil og svært god dokumentert effekt. Disse er nå tilgjengelige i Norge, men krever spesialisthenvisning.

"Migrene er en av de mest underdiagnostiserte og underbehandlede tilstandene i norsk helsevesen. De fleste som lider av hyppig migrene, har aldri prøvd forebyggende behandling."

Livsstil og migreneforebygging

Stabile livsstilsvaner er svært viktig for å redusere migrenefrekvensen. Søvnrytme, måltidsrytme og stressmestring er de tre viktigste pilarene. Regelmessighet er nøkkelordet — migrene "hater" plutselige endringer.

Mindfullness-basert stressreduksjon (MBSR) og kognitiv atferdsterapi for hodepine er dokumentert effektive tilnærminger. Migreneapplikasjoner (som Migraine Buddy eller N1-Headache) kan hjelpe deg å identifisere triggere og dokumentere anfall for legen din.

• Fast søvn- og våknetid — også i helgen
• Regelmessige måltider — ikke hopp over frokost
• Moderat koffeinnivå — kutt gradvis, ikke brått
• Regelmessig aerob trening (men ikke intens trening som trigger)
• Stresskmestring: mindfulness, yoga, pusteøvelser
• Begrens alkohol, særlig rødvin
• Husk å drikke nok vann

Når bør du oppsøke lege?

Dersom du har hodepine mer enn 10–15 dager i måneden, har du sannsynligvis kronisk migrene eller medikamentoverforbrukshodepine (MOH) — en alvorlig og underdiagnostisert tilstand der selve smertestillende medisin forårsaker hodepine. Kutt i medikamentbruk er den eneste veien ut, og dette bør skje i samarbeid med lege.

Oppsøk lege raskt dersom hodepinen: er den kraftigste du noensinne har hatt, oppstår plutselig ("tordensmellet"), er ledsaget av feber, nakkestivhet, bevissthetspåvirkning, lammelser eller taleforstyrrelser, forverres liggende (hydrocephalus-tegn), eller endrer seg markant i karakter. Disse kan indikere alvorlig underliggende årsak.