Slik er det å jobbe med mikrobenes verden — fra bakterier til virus

Slik er det å arbeide med mikrobenes verden

Slik er det å være mikrobiolog — du tilbringer dager og netter med å se på celler som ingen andre kan se uten mikroskop, og du gjør funn som kan forandre verden. Bakterier og virus er oppriktig små — du trenger et elektronmikroskop for å se dem ordentlig — men de påvirker alt vi gjør. De lever inni oss, omkring oss, i luften vi puster og maten vi spiser. De forårsaker sykdommer, men de produserer også antibiotikaene som helbreder sykdommer. De dekomponerer død materie og gjør jordsmonnen fertile. De lager ost og yoghurt og øl. Bakterier og virus er ikke bare fiender — de er livet.

For hundre år siden visste vi ikke engang at bakterier og virus fantes. Mennesker døde av infeksjoner som ville vært banalt enkle å kurere i dag. Så kom Anton van Leeuwenhoek som lagde en av de første mikroskopene, og plutselig kunne mennesker se at verden var full av usynlig liv. Det var den største vitenskapelige revolusjon siden Galileo pekte teleskopet oppover — mennesker innså at vi ikke var aleine på denne planeten, at usynlig liv fylte alt omkring oss.

Tall og trender

Bakterier — livets hjelper eller ondskap?

Det finnes omkring 10 billioner bakterielle arter på Jorden, og vi kjenner bare omkring 1 prosent av dem. De finnes overalt — i jordsmonnet, i havene, inne i andre organismer, på kanten av termiske kilder så varme at vannet skulle koke. Noen bakterier trenger oksygen, andre tål oksygen ikke. Noen liker kulde, andre liker varme. Det finnes bakterier som lever på radioaktiv stråling som ville drepe mennesker. Bakterier er livets pionerer — de var de første cellulære organismer, og de utgjør grunnlaget for alt annet liv.

Og så finnes det virus — som er enda mer merkelige. Virus er ikke helt levende. De har ikke metabolism, de kan ikke dele seg uten å infisere en vertscelle. De er som programmer skrevet i RNA eller DNA — de er instruksjoner for replikering, og ingenting mer. Men de har påvirket evolutionen grundig. Mange av genene våre kommer fra virus som integrerte seg i DNA-et vårt for tusenvis av år siden. Noen virusene hjelper oss, som fagocytter som angriper skadelige bakterier.

Antibiotikarevolusjonen og hvorfor den endrer seg

Antibiotikaen penicillin ble oppdaget ved tilfeldighet da Alexander Fleming merket at en skimmelsopp hadde drept alle bakteriene omkring den i en kultur. Det var den største medisinnske oppdagelsen av århundret. Plutselig kunne mennesker overleve infeksjoner som hadde vært dødsdøm før. Men nå, hundre år senere, er antibiotikaresistans blitt en trussel. Bakterier evolsjonerer og lærer hvordan de skal overleve antibiotika. Vi er nå i en situasjon hvor vi trenger nye antibiotika, men de tar år og milliarder av dollar å utvikle, og når de først kommer til markedet, utvikler bakteriene resistans mot de også.

"Bakterier er ikke våre fiender — de er fiendene til andre bakterier. Vi mennesker er bare tilskuere i krigsscenen mellom mikrober."

Fra pandemier til personalisert medisin

Noe av løsningen kan ligge i personalisert medisin. I stedet for at alle får samme antibiotika, kan man teste hvilke bakterier du har og velge antibiotikaet som fungerer best mot dine spesifikke bakterier. Eller man kan bruke fagocytter — virus som angriper bakterier — for å behandle infeksjoner. Eller man kan bruke CRISPR-teknologi for å mutere bakteriene og gjøre dem ufarlige. Framtiden for å håndtere bakterier og virus handler om å forstå dem dypere, ikke bare å angripe dem blindt. Vi er på vei inn i en ny era hvor vi ikke bare ser på mikrober som fiender, men som ressurser vi kan manipulere for vårt eget beste.

Mikrobens framtid — fra sykdom til terapi

I dag ser vi mikrober ikke bare som fiender, men som ressurser og verktøy. Bakterier kan lages til å produsere insulin, vitaminer og andre medisiner. Virus kan programmeres til å angripe kreftceller. Vi kan manipulere mikrobene i tarmen for å forbedre helsen. Vi kan bruke bakterier til å rense giftstoffer fra miljøet. Hele tiden fjerner vi oss fra ideen om at alle mikrober må drepes — i stedet lærer vi hvordan vi skal leve sammen med dem på måter som gagner oss. Og så er det de mikrober vi ennå ikke har oppdaget. Hver gang vi utforsker en ny del av Jorden — dypt i havet, høyt i atmosfæren, under isen i Antarktis — finner vi nye bakterier og virus med egenskaper som vi aldri ante fantes. Det er ydmykende å vite at verden fortsatt er full av liv vi ikke forstår, og at dette livet påvirker alt vi gjør. Men det er også fascinerende. Mikrober har styrt Jordens historie før mennesker kom, og de vil fortsette å styre den etter at vi er borte.