Bakterier og virus — Slik er det å leve med mikroskopisk perspektiv

Kl. 07:30 — En morgen på laboratoriet

Dr. Anja Bergström kommer inn på laboratoriet på Universitetet i Oslo, slår på storkjølelaboratoriet, og setter på kaffen. Hun har arbeidet med mikrobiologi i 20 år, men entusiasmen har ikke avtatt. I dag skal hun studere hvordan antibiotikaresistente bakterier oppfører seg under ulike stressbetingelser.

Det første hun gjør er å sjekke sine dyrkningskulturer — små flasker med næringsstoff hvor bakteriene lever. De små organismene er Staphylococcus aureus, en vanlig bakterie som kan være både nyttig og skadelig avhengig av hvor den befinner seg. I kroppen kan den forårsake livsfarlige infeksjoner, men på hudmikroflora er den helt normal og ufarlig.

Tall og trender

Mikrobenes verden er ikke mindre kompleks enn menneskets. Antall bakterier på jorden langt overstiger antall mennesker, og hver enkelt er en levende organisme med sitt eget stofskifte.

Kl. 10:00 — Elektronmikroskopet viser hemmeligheter

Anja setter sin prøve under elektronmikroskopet, et instrument som kan forstørre objekter 100 000 ganger. Plutselig ekspanderer verden: cellemembranen av Staphylococcus aureus blir synlig som et helt landskap. Små groper og blemmer, pilusstrukturer som små hår som hjelper bakterien å feste seg til overflater.

"Når du ser en bakterie under elektronmikroskopet for første gang, forstår du at det ikke bare er en liten ball med væske. Det er en miniature-fabrikk med DNA, proteiner som arbeider, og strategier for overlevelse. Det er en helt verden."

Kl. 13:00 — En helt verden på en millimeterkube

Anja tar en kaffe-pause og snakker om sine funn med kollega som fokuserer på virus. «Virus er som pirater,» sier hun. «Bakterier er samfunn. Virus kommer inn, stjeler ressurser, og forplanter seg gjennom cellene.» De snakker om hvordan COVID-19-viruset til stadighet muterer, hvordan det oppstår nye varianter som unngår immunforsvaret.

Det som fenger Anja mest er antibiotikaresistens. Hun forklarer at når vi bruker antibiotika, velger vi ut bakteriene som tåler stoffet — de overlevende bakteriene får muligheten til å multiplisere seg. Over tid blir resistensen mer og mer utbredt. «Det er som å kjempe en krig der fienden blir sterkere for hver slag,» sier hun.

Kl. 16:00 — Implikasjoner for mat og helse

Anja bruker siste timer av dagen på å skrive rapporter om sine funn. Hun fokuserer på hvordan bakteriene oppfører seg — noen veldig aktive og aggressive, andre som «sovner» under stress. Forståelsen av disse mønstrene er avgjørende for å utvikle nye antibiotika eller behandlinger.

Hun snakker også om bakteriers positive roller — de som hjelper oss å fordøye mat, som produserer yoghurt og ost, som renner ned søppel og kloakk. «Bakterier er ikke bare fiender. De er overalt, i alt vi gjør. Vi kan ikke leve uten dem,» sier hun.

En helt verden vi knapt forstår

Anja forlater laboratoriet ved 18:00, trøtt men fornøyd. I bakhodet hennes snurrer spørsmål som hun ennå ikke har svar på — spørsmål som driver hennes forskning fremover. Mikrobenes verden er uendelig kompleks, og det finnes ennå millioner av arter av bakterier og virus som ikke engang er katalogisert.

For alle oss som lever vår daglige liv, lettvint ignorer vi denne mikroskopiske verden som styrer så mye av vår helse, vår mat, vårt miljø. Men mennesker som Anja arbeider daglig for å forstå den — ikke for å utrydde mikrober, men for å forstå hvordan vi kan leve sammen med dem på en gunstig måte.