Slik er det å sertifisere bedriften grønt

Første steg inn i miljøsertifisering

Miljøsertifisering handler ikke bare om å være snill mot miljøet. Det er et strukturert system som tvinger bedrifter til å dokumentere, måle og kontinuerlig forbedre miljøpåvirkningen. Når en bedrift gjennomgår sertifiseringsprosessen, oppdager ledelsen ofte ressurslekkasjer og ineffektivitet som det aldri var fokus på før.

Det finnes flere sertifiseringsstandarder, men ISO 14001 er den mest anerkjente internasjonalt. Denne standarden krever at bedriften etablerer et miljøledelsessystem som dekker energi, avfall, vann, kjemikalier og mye annet. Prosessen tar gjerne 6-12 måneder og krever dedikert arbeid.

Når sertifiseringen er på plass, må bedriften dokumentere alt, fra hvor mange kWh som brukes til hvor mange tonn avfall som produseres. Det høres ut som byråkrati, men mange bedrifter finner ut at det faktisk sparer penger.

Prosessen fra start til sertifikat

Første steg er en grundig miljøanalyse der en ekstern revisor går gjennom hele bedriften og kartlegger all miljøpåvirkning. Dette dekker energi, avfall, utslipp, kjemikalier, transport og alt annet som påvirker miljøet. For mange bedrifter er dette øyneopner.

Basert på analysen setter bedriften miljømål og en handlingsplan. Målene skal være ambisjøse men oppnåelige. For eksempel kan målet være å redusere energiforbruk 15 prosent på to år eller redusere avfall 20 prosent. Bedriften må etablere prosedyrer for å nå disse målene.

Deretter må organisasjonen trenes opp. Ledelse, fagfolk og arbeidstakere må forstå systemet og sin rolle i det. Dokumentasjon må etableres, og rutiner må endres. Dette er den mest arbeidskrevende fasen, som varer flere måneder.

Til slutt gjennomfører revisor en audittering for å sjekke at alle systemene fungerer. Hvis alt er OK, får bedriften sertifikatet. Etter det må det gjennomføres årlige auditeringer for å opprettholde sertifikat.

Gevinstene viser seg raskt

Kostnadsbesparinger er ofte den største gevinsten. Ved å kartlegge energibruk, finnes det ofte muligheter for enkel optimering. Kanskje står maskiner på hele natta uten å produsere noe, eller det er lekkasjer i rør. Ved å fikse små ting kan bedriften ofte spare 10-20 prosent på energi første året.

Avfallshåndtering blir smartere. Ved å kartlegge avfall, kan bedriften gjerne finne måter å gjenbruke eller resirkulere materiale på. Dette reduserer avfallskostnader. Noen bedrifter oppdager at det de kastet som avfall faktisk kan selges til andre industrier.

Markedsgevinster oppstår når bedriften kan markedsføre at den er miljøsertifisert. Stadig flere kunder etterspør leverandører med miljøfokus. Sertifikatet blir et markeds-argument som kan åpne nye kontrakter og forretninger.

Ansatte blir mer motivert. Mange ansatte bryr seg om miljø. Når bedriften tar miljø seriøst og involverer dem i forbedringer, blir de mer engasjert og bidrar aktivt til forbedringsprosessen.

Tall og trender

Miljøsertifisering er økende trend blant norske bedrifter og organisasjoner.

Bedriftsleders erfaring

Anita Sørensen tok steget for tre år siden og angrer ikke.

"Jeg var skeptisk til hvor mye arbeid dette skulle være. Men prosessen tvang oss til å ordne opp og bli mer effektiv. Første året sparket vi 80 000 kroner på energi alene. Og vi fikk nye kunder som spesifikt valgte oss fordi vi var sertifisert."

Fra tanke til handling

Miljøsertifisering er ikke bare grønt PR. Det er et konkret system som gjør bedrifter mer effektive og mindre sløsende. For bedrifter som vil forbedre seg miljømessig og samtidig spare penger, er sertifisering en smart investering.

Kostnader er relativt lave sammenliknet med gevinstene. En liten bedrift bruker 50-150 000 kroner på prosessen, som betaler seg tilbake på energibesparing alene det første året. Over tid blir gevinstene større.

Er du bedriftsleder eller miljøansvarlig, kan det være verdt å ta en samtale med et sertifiseringsselskap. De kan gjøre en quick-assessment og si hvor potensialet for forbedring ligger.