Slik er det å uttrykke seg gjennom mime-kunsten

En kunstner som ikke sier ett ord

Sophie står stille foran et publikum på hundre mennesker. Hun sier ingenting. Hon gjør bare små bevegelser med hendene, bøyer kroppen, og enderinger sitt ansikt. Likevel ler publikum. De er helt fanget. Hun spiller en katt som jager en imaginær mus, og på et øyeblikk blir det så levende i rommet at publikum bokstavelig talt ser katten.

Mime er en kunstform som helt forlater ord. Det er ren fysikk, ren uttrykkskraft, ren fantasi. For Sophie er det det perfekte språk. Hun har slitt med ord hele livet, men gjennom kroppen sin kan hun si alt hun trenger.

År av trening for en bevegelse

Sophie har trent i 15 år. Hun lærte seg å være totalt bevisst på hver muskel i kroppen. En annen kunstner ville bruke ord for å si «Jeg er sliten.» Sophie gjør det gjennom å sakte ned bevegelser, senke skuldrene, la øynene bli litt mindre fokusert. En simpel handling blir en grammatikk.

Treningen var hard. Hun måtte lære at kroppen hennes var instrumentet — akkurat som en fiolinspiller lærer sin fiolin. Hun måtte finne alle de små måtene hun kunne bevege seg på, alle de måtene hun kunne tegne former i luften, alle de måtene hun kunne få andre mennesker til å «se» ting som ikke var der.

Når taushet blir en konversasjon

En mime-forestilling handler ofte om å skape en helt verden uten ord. Sophie kan stå og «løpe» på et treadmill som ikke eksisterer, men publikum ANER at hun løper. Hun kan «åpne» en dør i luften og gå gjennom den. Hun kan «drikke» kaffe fra en tom kopp og få publikum til å høre smakken.

Kunsten ligger i detaljen. En profesjonell mime beveger seg aldri på en tilfældig måte. Hver bevegelse har mening. Hver gest er presise og gjennomtenkt. Det er ikke som dans — det er som tegning i luften. Og som en god tegner fyller Sophie sine «tegninger» med såpass mange små detaljer at publikum mister seg i detaljene.

Tall og trender

Mime er en gammeldags kunstform, men den lever fortsatt. Her er tall som viser mime-verdenen i dag.

Hvorfor mime når vi kan snakke?

Sophie blir ofte spurt hvorfor hun bruker sine evner på mime i stedet for å være skuespiller eller danser. Svaret hennes er enkelt: mime gjør noe som ord ikke kan gjøre. Det får mennesker til å bruke sin egen fantasi.

"Når jeg mimer at jeg løfter en tung gjenstand, tvinger jeg publikum til å forestille seg vekten av den. Jeg sier ikke hvor tung den er — de bestemmer det. Det gjør dem til medskaper av opplevelsen."

En kunstform som ikke dør

Sophie drømmer om en dag å lede sitt eget mime-teater. Hun vil lære andre den kunst hun elsker så høyt. Hun vet at mime aldri kommer til å være mainstream, men det betyr ikke at det ikke er viktig.

For Sophie vil mime alltid være det språket som fungerer best. Det språket der kroppen tale høyere enn ord, der stille rommet blir fylt med vibrasjoner fra publikums fantasi, der hun kan fortelle historier som alle mennesker forstår — uavhengig av hvilket språk de snakker.