Mime i Norge: Stillingheten taler volumes

Det tause kunstuttrykketerens paradoks

Mime er kanskje det mest misforståtte og dårlig ansett kunstformen — folk oppfatter det ofte som kjedelig, eller trodslittmig som en karikatyr av klassisk sirkuskunst. Men i Norge ser vi en blomstrende mime-kultur hvor kunstnere bruker det tause uttrykket til å formidle dype menneskelige sannheter, humor og pathos. Fra gatekunstnere til profesjonelle teatergrupper, fra workshops for barn til avansert fysisk acting-opplæring, er mime i dag langt mer levende enn navnet mime kanskje antyder. Her utforsker vi status og potensial for mime som kunstform i Norge.

Tall og trender

Norge arrangerer over fire større mime-festivaler og mange mindre forestillinger årlig, noe som tyder på levende interesse for kunstformen. Undersøkelser blant teater-publikum viser at 68 prosent ser mime som en legitim kunstform når det er presentert i riktig kontekst. Gjennomsnittlig publikum per mime-forestilling ligger på mellom 200 og 400 personer, noe som er respektabel for nisjeteater. Interessant nok er interessen for mime-opplæring og workshops sterkt blant både barn og voksne — flere institusjoner rapporterer at mime-klasser er blant de mest populære kunstfag.

Hva er mime i dag?

Moderne mime i Norge er langt mer enn det stereotypeklassikk — mimekunstneren som leker seg med en usynlig vegg. Dagens mime-kunstnere bruker det tause uttrykket til å utforske alt fra identitet og sosiale normer til naturens fenomener og abstrakte konsepter. Noen bruker mime i kombinasjon med moderne dans, musikk, eller projeksjoner. Andre fokuserer på klassisk pantomime-tradisjon med mekanisk presisjon. Felles for alle er bruken av kropp, ansikt, og bevegelse som det primære kommunikasjonsmediet. Denne artistiske fleksibiliteten gjør at mime kan nå publikum på tvers av språk- og kulturbarrierer.

"Mime er det reine uttrykket for menneskelig kommunikasjon — vi alle forstår en tryllemands hånd eller et ansikts-uttrykk av glede eller sorg. I det språkfrie rommet finner vi universel menneskelighet."

Opplæring og utdanning

I Norge tilbyr flere institusjoner formell utdanning i mime og fysisk teater. Høgskolen for scenekunst tilbyr mime som spesialisering innen flere teater-programmer. Samtidig finnes det utallige workshops, sirkus-skoler, og private instruktører som tilbyr mime-opplæring på alle nivåer. Etterspørselen blant barn for mime-workshops er spesielt høy, kanskje fordi barn intuitivt forstår at mime er underholdende og ikke krever tale eller kompleks kostymering. For voksne tilbyr mime både rekreasjonell opplevelse og seriøs kunstnerisk disiplin — mange begynner for morens skyld og blir dypt absorbert i kunstformen.

Mime på scenen i dag

Norske teaterinstitusjoner og mindre ensembler produserer regelmessig mime-forestillinger, fra klassiske pantomime-stykker til avantgarde-eksperiment. Teaterkafeer og alternative scener i Oslo, Bergen og andre byer arrangerer mime-shows som del av større performance-programmer. Dessuten ser vi mime inkorporert i større teater-produksjoner som del av fysisk acting. Gatekunstnere som mime-artister finnes i Oslo sentrum og andre større byer — noen som frivillige kunstkollektiver, andre som profesjonelle underholdere. Denne mangfolden gjør at mime er synlig og tilgjengelig på flere arenaer.

Framtid for det tause uttrykket

Mime i Norge står ved et spennende tidspunkt. Det er ikke lenger en forsømt kunstform, men en som får økende respekt og interesse. Med flere formelle utdanningsmuligheter, en voksende festival- og performance-scene, og økt interesse for fysisk teater som medium, har mime potensial til å nå enda større publikum. Kanskje vil kommende tiår se mime som en mainstream-kunstform i Norge — ikke som en kuriøs sirksus-gimmick, men som et genuint kunstuttrykkmedium på linje med dans, teater og musikk. For nå er det bare å lytte til stillingheten og la den tale.