Den tause kunsten — mime versus pantomime og moderne scenekunst

Stillheten som taler

Når en mime står stille på en scene og prøver å åpne en usynlig dør, ler barn og voksne. Det er noe ved det menneskelige ansikt og kroppsspråk som kan fortelle hele historier uten at en eneste lyd blir sluppet ut. Denne kunsten har eksistert i tusen år, men få mennesker vet egentlig hva som er hva.

For foreldre som tar barn på teater, er mime ofte første møte med scenekunst. Det krevs ingen leseferdigheter, ingen språkforståelse — bare øynene dine og fantasien din. En god mime gir barn tillatelse til å leve i drømmenes verden i 60 minutter.

Mime — fransk presisjon

Mime er kunstformen der all kommunikasjon skjer gjennom bevegelser og ansiktsuttrykk, men INGEN lyd er tillatt — ikke engang pusting skal høres. Mimen trener i årevis for å kunne skape illusjon av å ha med fysiske objekter å gjøre, selv om ingenting er der.

Den klassiske mimen fra Frankrike på 1940-50-tallet, spesielt Marcel Marceau, brakte denne kunsten til verdensscenen. Marceau kunne få tusenvis til å grine med tårer når han spilte rollen som "Bip," en mann som oppdaget verden. Hans hele karriere baserte seg på stillhet og presisjon — hver bevegelse hadde betydning, ingenting var tilfeldig.

Pantomime — britisk storytelling

Pantomime er noe helt annet. Det er teatralsk storytelling der talte dialog er tillatt, musikk spilles, og kostumer er fargerike og lekne. Pantomimen er mer som en musikal, men med større fokus på fysiske komedier og publikumsdeltagelse.

I Storbritannia er pantomime en weihnachtstraditjon som barn venter på hele året. En typisk pantomime av «Askepott» har fagnoter som synger, sangkomp som danserer, og publikum som roper «behind you!» når en ondsinnet karakter nærmer seg helten. Det er teatralsk kaos på sin beste måte — helt motsatt fra mimens forening med det perfekte.

Tall og trender

Mime var på sitt høydepunkt på 1960-70-tallet, men opplever nå en renessanse. Moderne sirk og gatekunstner bruker mime-teknikker blandet med dans, jonglering og musikk. YouTube og sosiale medier har gjort at mime når et globalt publikum.

Mime i moderne teater

I dag brukes mime ikke som standalone kunstform i tradisjonell forstand, men som verktøy i større produksjoner. Sirkus og gatekunstner blander mime med akrobatikk, dans og musikk. Noen teatre kombinerer mime med moderne dans for å skape abstrakt storytelling.

Barn møter mime kanskje ikke på teaterstykker lenger, men på YouTube hvor gatekunstnere demontrerer mime-teknikker for millioner. En moderne «usynlig bås»-tolking med gode effekter kan få millioner av visninger. Kunsten har utviklet seg fra teatersal til sosiale medier — en helt ny scene.

Tausen år med stillhet

Enten det er klassisk mime eller britisk pantomime, så handler begge formene om samme grunnidé: mennesker kan fortelle historier og lage folk latter uten ord. I en verden fylt med lyd og kaos, er det noe dypt beroligende ved stillheten og presisjonene.

For barn som oppdager mime for første gang, er det ofte et «aha»-moment. Plutselig skjønner de at kroppen deres kan fortelle like fascinerende historier som munnen deres kan. Og for oss voksne som har glemt dette, er det en påminnelse om at den viktigste kommunikasjonen noen ganger skjer når ingen sier noe i det hele tatt.

"Stillheten er ikke fravær av lyd — det er nærvær av betydning"