Kunsten å være stille — mime som taust språk på scenen

Mime er død kunstart, eller slik tenker de fleste mennesker. Mens dans, teater og musikk dominerer scenen, blir mimen glemt — annen som Bobo klowner med hvite hansker gjør for barn på fester.

Men mime er noe helt annet. Det er kanskje en av de eldste kunstarterne som finnes, og når det gjøres rett, er det utrolig kraftfullt.

Det handler ikke om å late som — det handler om å være så til stede at du blir overbevist om at noe usynlig faktisk finnes der.

Det er en kunstart som krevter ekstrem presisjon, emosjonell intelligens, og en helt spesiell form for ydmykhet.

Tall og trender

Læring fra en workshop

Jeg brukte en aften på en mime workshop for å forstå hva som gjorde det så vanskelig. Vi startet enkelt: «late som» å gå gjennom en usynlig dør. Klingende lett, ja? Det var det ikke.

"Mime er det eneste språket som alle mennesker forstår. Det krever ingen oversettelse, ingen ord, bare ren menneskeligheit."

Emosjon er det som virkelig sier historien

Det som overrasket meg mest var emosjonen. Mime er ikke bare fysisk — det er emosjonell.

Elena viste meg hvordan en og samme usynlig dør kunne være dramatisk annerledes avhengig av hva som var på andre siden. En dør som leder til ditt hjem etter en lang dag ser annerledes ut enn en dør som leder til et farlig møte.

Mime i dag og i dag

Mime har helt klart blitt marginalisert. Men i Asia, spesielt i Japan, har mime tradisjon fortsatt å leve kraftig (Butoh er en form for butoh-inspirert mime-dans).

Og selv i Vesten, ser du mime i cirkuskunst, i nye teater, i performance art. Det er ikke borte — det bare beveger seg, og kanskje det er sånn det skal være.

Taushetens kraft

Hvis du noen gang fikk sjansen til å se en virkelig gode mime live, gjør det. Eller bedre ennå, ta en workshop.

Mime minner oss på at mennesker kan kommunisere uten ord, at kroppen er et fullstendig språk, og at det usynlige kan være mer virkelig enn det som er rett foran oss. I en verden full av støy, er mimens taushet et kraftig uttrykk.