Mime: kunsten om å være taus

Den usynlige veggen

Det som skjer når en mim beveger seg oppetter en usynlig vegg, er ikke bare teknisk imponerende - det er en helt ny måte å se verden på. Når publikum ser en mime som klatrer oppover ingenting, slutter de å se tomhet og begynner å se en faktisk vegg. Dette er mimens største kraft: evnen til å få oss til å tro på det som ikke finnes, gjennom bare kropp og ansikt.

I denne møten skal vi forstå hva som gjør mimekunsten så særegen, og hvorfor den trolig aldri vil dø ut. Vi møter Kristin, en norsk mim som har brukt over 20 år på å perfeksjonere sitt håndverk.

Fra sitt studio i Oslo forklarer hun hvordan en mime tenker, hva publikum egentlig ser når de ser mimekunst, og hvorfor det å være stille krever så mye arbeid.

Tall og trender

Mimekunsten har en overraskende sterk posisjon i verden

Kroppen snakker når munnen tier

Kristin forklarer at mimekunsten handler om å observere verden veldig nøye. "Du må legge merke til hvordan en person holder skuldrene når de er sure, eller hvordan armene beveger seg når noen er glad," sier hun. "Som mim tar jeg disse små bevegelsene og forstørrer dem slik at de blir universelle og forståelige for alle, uavhengig av språk."

"Som mim tar jeg disse små bevegelsene og forstørrer dem slik at de blir universelle og forståelige for alle."

Seks dager per uke i studio

Kristins treningsregime er like streng som en dansers eller en atlets. Hun begynner dagen med åtte timer mimetrening, der hun arbeider med grundig kroppsbevissthet, bevegelseskontroll og uttrykk. "Hver bevegelse må være presis," forklarer hun. "Hvis jeg løfter en arm tre millimeter på feil måte, vil det helt forandre betydningen av det jeg prøver å uttrykke."

Etter de åtte timene jobber hun med nye karakterer, slagord og idéer til forestillinger. Det er et tungtveiende arbeid som krever mentale og fysiske ressurser som få andre kunster krever.

Fra forestilling til hjerter

Det som overrasker mange når de ser en mime for første gang, er hvor emosjonelt det kan være. Publikum ler, de blir rørt, og de blir helt oppslukt av det som skjer på scenen. "Det finnes en spesiell form for stilhet som oppstår når du ser en mime," sier Kristin. "Det er som om folk glemmer at det er et menneske framfor dem og blir fullstendig absorbert i historien som blir fortalt."

For Kristin er det viktigste øyeblikket når hun ser at publikum har glemt at de skal le, og i stedet blir genuint rørt av en scene.

Mimekunsten i moderne tid

Kristin er ikke bekymret for at mimekunsten skal dø ut, til tross for den digitale revolusjonen. "Folk trenger det fysiske møtet," sier hun. "De trenger å se et annet menneske som kommuniserer uten ord, på en tid der ord blir mer og mer tomme. Det er en form for motstand mot det moderne."

Hun har planer om å bygge en mim-skole og undervise neste generasjon i kunsten. "Jeg tror at interesse for mime vil bli enda sterkere," avslutter hun.