Dragracing og akselerasjonens fysikk — fra 0 til 330 km/t

Et kvart kilometer av ren kraft og fysikk

En dragster starter ved 0 kilometer i timen. Etter 0,7 sekunder går den 100 km/t. Etter 5-6 sekunder er den ved 300 kilometer i timen. Dette er ikke en bil — dette er et fysikk-eksperiment på hjul. Kreftene som virker på driver og bilen er så ekstreme at det handler om ingeniørfag på grensen til det umulige.

Dragracing er kanskje verdens mest extreme motorsport når det gjelder akselerasjon. En formel 1-bil akselererer fra 0-100 på ca 2,5 sekunder. En dragster gjør det på 0,7 sekunder. Dette er ikke en sammenlikning — det er et helt annet univers av fysikk.

Vi skal forklare hva som skjer med kroppen til føreren, hva som skjer med motoren, dekken, og bilen under dette vanviddet, og hvordan ingeniører løser problemene som oppstår når man pushes av 500 hestekrefter oppå 500 kiloer ståldelsetter.

Kreftene som virker på driver

Under akselerasjonen opplever dragster-føreren en kraft på 5-6 G — det vil si at kroppen hans veier 5-6 ganger så mye som normalt. En gjennomsnittlig mann veier 80 kilo og opplever plutselig 400-480 kilo press på ryggen sin. Dette er styrken av å bli skjøtt ut av en pistol.

Blodtrykket endres drastisk. Blodet presses bakover mot hjernen, som må jobber ekstra for å holde sirkulasjonen stabil. De fleste mennesker ville miste bevisstheten. Dragster-førere bruker spesiale G-passer og trening for å kunne motstå disse kreftene. De trener som astronauter.

Det vart ikke bare. Hjulet roter hurtig, og føreren må holde kroppen stabil mens alt rundt dem accelerater. Det er både mentalt og fysisk anstrengende. Mange dragster-førere sier at 5-6 sekund under dragracing er mer slitsom enn en hel dag med vanlig arbeid.

Motoren som er en eksplosiv mEngine

En moderne dragster-motor er typisk en V8 som produserer 6000+ hestekrefter. En Porsche 911 har 500 hestekrefter. En Boeing 747 har 56000 hestekrefter totalt — men delvis på fire motorer. En dragster-motor alene produserer kraft som en jet-engine, men det må all holdes inne en bil som veier 1000 kilo.

Motoren bruker spesialkraftstoff (often nitromethan) som brenner med mer energi enn vanlig bensin. Temperaturene inni sylindrene oppstår 3000-4000 grader celsius — som overflaten på solen. Maskin og deler som er laget av titanum og keramikk må kunne tåle dette. En dragster-motor varer typisk bare noen få dragster-løp før den må rebuildes.

Varmen er et monster-problem. Dragster-motorer har komplekse kjølesystemer som må få ut millioner av watts av varme på sekunder. Hvis kjølesystemet feiler, kan motoren smelte bokstavelig talt sammen, og hele bilen eksploderer. Sikkerhet er derfor en kritisk del av dragster-design.

Dekk som er gjennomtenkt til ekstreme forhold

Et dragster-dekk må overføre hele 6000 hestekrafters kraft til veien — uten at dekket bare roterer. Dekk som brukes på dragsters er spesialkonstruert, med små studs eller pigger som griper i asfalten. Normal gummi ville bare brenne og røyke under denne kraften — noe som faktisk skjer ved dårlige startforhold.

Ved oppstart må dekket få perfect grip, ellers vil hjulet bare spinn rundt seg selv mens bilen ligger stille. Dragster-førere bruker et oppvarmingsfenomen kalt 'burnout' hvor de lar hjulet spinn kort før løpet starter. Det varmer gummiet og fjerner fuktighet, så den får optimal grip.

Et dragster-dekk blir så varmt at det nærmest smelter under løpet. Temperaturen kan nå 600-800 grader celsius på overflaten. Dekket må derfor være spesialkonstruert fra materialer som tåler denne varmen, men allikevel beholder nok fleksibilitet til å gripe veien. Det er en fascinerende ingeniøroppgave.

Tall og ytelse

Dragster-ytelse er rett og slett skremmende. Akselerasjons-krefter som ville miste mennesker bevissthet, og hastigheter som nærmer seg fritt fall-rekordsetter.

Et kvart kilometer av menneskelig og mekanisk grense

Dragracing er testing av både mennesker og maskiner på deres absolutte grenser. En dragster-løp er som å titte inn i et sort hull av fysikk — det hele oppløses i røyk, lyd og ren kraft. Det er ikke fordi vi trenger det for noe praktisk — det er fordi mennesker har alltid ønsket å vite: hvor fort kan vi gå, hvor sterkt kan vi bygge, og hvor mye kan vi tåle?

"Dragracing er hvor vi tester Newtons lover på deres grensene. En dragster er et flygende bevis på at menneskelig engineering kan gjøre det som virker umulig."