Multippel sklerose: Guide til MS i Norge

Hva er multippel sklerose?

Multippel sklerose (MS) er en kronisk, inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) der immunsystemet angriper myelinet – den beskyttende fettliknende hylsen som omslutter nervefibrene. Når myelinet skades, svekkes eller ødelegges nervesignalene, noe som gir et bredt spekter av nevrologiske symptomer avhengig av hvilke deler av nervesystemet som er rammet.

Norge har en av de høyeste forekomstene av MS i verden, noe som trolig skyldes en kombinasjon av genetiske faktorer, D-vitaminmangel og miljøeksponering. Sykdommen debuterer oftest mellom 20 og 40 år og er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn menn. Ca. 13 000 nordmenn lever med MS.

Typer av MS

MS deles inn i flere sykdomstyper med ulike forløp:

• Relapserende-remitterende MS (RRMS) – vanligste type (85 %); klare attakker etterfulgt av delvis eller fullstendig bedring
• Sekundær progressiv MS (SPMS) – RRMS som over tid utvikler seg til jevnt progressivt forløp
• Primær progressiv MS (PPMS) – gradvis forverring fra diagnosetidspunkt uten tydelige attakker
• Klinisk isolert syndrom (CIS) – første attakk som kan, men ikke nødvendigvis, utvikle seg til MS

Symptomer på multippel sklerose

MS-symptomene varierer svært mye fra person til person avhengig av hvilke nervebanor som er affisert. Fatigue (utmattelse) er det hyppigst rapporterte symptomet og oppleves av over 80 % av MS-pasienter. Synsforstyrrelser, særlig optikusnevritt med smertefull synstap på ett øye, er et vanlig debutsymptom.

Andre vanlige symptomer inkluderer nummenhet og kribling i lemmer eller ansikt, muskelsvekkelse og spastisitet, koordinasjons- og balanseproblemer, blære- og tarmforstyrrelser, kognitive problemer (hukommelse, konsentrasjon), depresjon og smerter. Uhthoffs fenomen – symptomforverring ved oppvarming – er karakteristisk for MS.

"MS er en sykdom med mange ansikter. To MS-pasienter kan ha helt forskjellige symptomer og forløp. Individuell tilpasning av behandling og rehabilitering er avgjørende for best mulig livskvalitet."

Tall og fakta om MS i Norge

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av MS.

Diagnostisering

Diagnosen MS stilles av nevrolog basert på klinisk vurdering, MR-undersøkelse av hjerne og ryggmarg, ryggmargsvæskeundersøkelse (spinalvæske) og visuelt fremkalte potensialer (VEP). McDonald-kriteriene brukes for å systematisere diagnostiseringen og krever bevis for minst to atakker eller progresjoner på forskjellige tidspunkter og på ulike steder i sentralnervesystemet.

MR er det viktigste diagnostiske verktøyet og kan vise plakk (demyeliniserte områder) i hjerne og ryggmarg. Gadolinium-forsterkede lesjoner indikerer aktiv betennelse. Spinalvæsken kan vise oligoklonale bånd som er positive ved ca. 85–90 % av MS-pasienter. Fastlegen vil ved mistanke om MS raskt henvise til nevrolog.

Behandling – sykdomsmodifiserende og symptomatisk

Sykdomsmodifiserende behandling (DMT) er hjørnesteinen i MS-behandlingen og har til hensikt å redusere hyppigheten og alvorligheten av attakker samt bremse progresjonen. Norge har et av de bredeste legemiddeltilbudene i verden – over 15 preparater er godkjent, fra moderate effektmidler (interferon, glatiramacetat) til høyeffektive biologiske legemidler (natalizumab, okrelizumab, alemtuzumab).

Symptomatisk behandling adresserer spastisitet (baklofen, botulinumtoksin), blæredysfunksjon, fatigue, depresjon og smerter. Rehabilitering ved fysioterapeut, ergoterapeut og nevropsykolog er uvurderlig. Attakker behandles med høydose kortikosteroider. Valg av behandling gjøres alltid i samarbeid med behandlende nevrolog.

Livet med MS

Mange med MS lever lange, aktive liv med god livskvalitet. Regelmessig, tilpasset fysisk aktivitet er sterkt anbefalt – det bedrer styrke, balanse, fatigue og mental helse. Unngå overoppheting og planlegg aktiviteter til kjøligere tider på dagen. D-vitamintilskudd anbefales da lavt D-vitaminnivå er assosiert med MS-aktivitet.

MS-forbundet i Norge tilbyr kurs, likepersonsarbeid, rådgivning og aktiviteter for pasienter og pårørende. Hjelpemidler fra NAV kan tilrettelegge bolig og arbeidsplass. Gradert sykmelding og tilrettelegging hjelper mange å beholde tilknytningen til arbeidslivet. Rådfør deg alltid med din nevrolog om behandlingsendringer og nye symptomer.