Bak scenen på musikalen: Dette må du vite før du går

Kaos er kunsten

Klokken 18:00 på en fredag kveld på Operateatret i Oslo. 850 mennesker sitter i billettporten og venter på at dørene skal åpne. Men backstage er det som å være inne i et insektbo – dansere, sangere, musikere og teknikere sprinter rundt for å få det siste gjort før fortellingen begynner.

Jeg har fått lov til å følge «Småfolk på eventyr» – en storbudsjettproduksjon av Roald Dahls klassiker – fra oppvarming til siste takt. Det jeg oppdager, er at en musikalforestilling er ikke noe som bare skjer. Det er noe som bygges, litt etter litt, av hundrevis av mennesker som arbeider i perfekt koordinasjon.

La meg ta deg med bak teppet.

En time før: Oppvarming og sjekk

Danserne står i en ring på scenen, og deres instruktør Mira går dem gjennom musikalen mens orkestret spiller. Det ser romantisk ut, men det er faktisk en stresstest – de sjekker at alle skuespillerne husker sine linjer, at ingen er skadet, og at orkestret er klar.

I mellomtiden er kostymefolk i kulisser å sy på en danserke som har fått hull i kjolen. Sminkekunstnere gjør siste retoucher, og et helt team av lysmerkanikere tester at hver eneste lys-innstilling fungerer.

Senariomasteren – det finnes alltid en – snakker i øretelefon til alle samtidig. «Lys test påbegynt. Trenger to minutter til orkestergrav. Energi opp – forestilling starter om 42 minutter.»

Da teppet går opp

Og så skjer det magi. Musikken strømmer fra orkestergrav'n, lysene er så vakre at du ikke kan tro de er ekte, og så kommer hovedskuespilleren Johanne ut på scenen og synger første note.

Danserne beveger seg i perfekt synkronisering. Kostymer flyter. Scenekonstruksjoner som tok måneder å bygge dreier seg on cue. Det er som å se alt det kaotiske arbeidet bli til ett øyeblikk av fullkommenhet.

Men venter – for backstage er det fortsatt kaos. Skuespillere som ikke er på scenen sitter nervøst i sine «scenerom» og forbereder seg for neste opptreden. Dansere som nettopp har gjort en tre-minutters koreografi står og pusler tungt. Og senariomasteren styrer det hele fra sitt kontrollrom.

Hva ingen ser: Arbeidet bak sangen

Johanne sang første nummer med en stemmevolum som kunne sprenge glasset – og hun gjør det 8 ganger i uken, uken etter uke. Det er ikke naturlig. Det er år med stemmeopplæring, dedikasjon og fysisk trening som får stemmen til å holde.

Danserne har trent i måneder for å få hver bevegelse til å være så naturlig at det ser ut som improvokser – men hver eneste pirouette, hver eneste jump er planlagt. En danser fortalte meg: «Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gjort denne koreografien, men jeg drømmer den nå.»

Og orkestret – 25 musikere som spiller live, uden en eneste blemme, i flere timer av gangen. Hvis en violinist gjør en feil, må alle andre fortsette som om ingenting skjedde. Det krever dedikasjon som få mennesker forstår.

Tall og trender

Musikalindutrien er enorm, og bare større.

Og så tar de sista rollen

Når det siste nummeret er over, og publikum reiser seg for å applaudere, ser ingen kaotisk det var. De ser bare skjønnheten. Og det er hele poenget. Den dedikerte artisten, danseren som trente i måneder, orkestret som spilte perfekt – alt det forsvinner inn i historien.

"En musikalforestilling er den vakraste løgnen. Vi lyger om at dette er enkelt. Men for publikum er det sannheten."