Musikals i Norge — scenekunstens gullgruver

Fra importerte showstokkere til lokale originalkunst

For bare tyve år siden var en musikal i Norge en sjelden, eksotisk og prestisjetung hendelse som mennesker reiste for å oppleve. De fleste forestillingene var importerte stykker fra Broadway eller Londons berømte West End, ofte med skandinaviske skuespillere og sangere som hadde gjort karriere i Sverige eller Danmark fordi muligheter manglet hjemme. Norge hadde sin eget sterke teaterkulturell tradisjon og identitet, ja, men musikals var ikke en integrert del av den norske kunstneriske identiteten.

I dag er bildet helt annerledes og langt mer spennende. Fra Oslo til Bergen, fra Stavanger til Tromsø, fra små teatersaler til store kulturhus, blomstrer musikals på små og store scener. Lokale norske forfattere skriver musikals om norske temaer og norske opplevelser. Norske komponister og arrangemangører skriver musikker som blir sunget av lokale sangere i lange sesonger foran entusiastisk publikum. Norske skuespillere, dansere og sangere som en gang måtte dra til Sverige for å få relevant arbeid, kan nå forbli i Norge og bli stjerner på egne norske scener.

Hvordan Norge ble et musikalkunstens kraftsenter

Veien til musikal-renessansen i Norge startet for godt rundt 2010-tallet da større teaterinstitusjoner begynte å gjøre musikals til publikumsmagneter og kunstneriske prioriteter. Store nasjonale teatre som Bergen National Scene og Den Nationale Scene i Bergen investerte i ambisjøse og dyre musikalprosjekter. Teaterserien og musikalene som ble produsert rundt 2015 var slags vendepunkt — lokalt skrevne musikals som nådde både kritisk suksess og publikumsjontes som gjorde at det var helt klart at publikum ville se norske musikals.

I dag finnes det mellom 15 og 20 profesjonelle og semi-profesjonelle musikalprosjekter hvert år i Norge. Noen er produsert av etablerte teaterinstitusjoneer som Den Nationale Scene i Bergen, Operaen i Oslo, og andre større kulturinstitusjoner. Andre er uavhengige produksjoner av høy kvalitet som viser seg å være mindre ambisiøse men like suksessfulle og omhylde av publikum. Og det finnes også amatør- og community-teaterprosjekter hvor mennesker samles frivillig for å skape musikals utelukkende for ren elsking av kunsten og fellesskapet.

Fra små til store — konkrete eksempler på norsk musikalkunst

En av de mest suksessfulle norske musikalene i nyere tid er «Evita» produsert av Operaen i Oslo omkring 2016. Selv om «Evita» er et internasjonalt kjent stykke komponert av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, var den norske produksjonen fenomenal og selvstendigt kunstnerisk vellykket — med norsk regissør-visjon, norsk musikk-arrangemang, og dyp norsk tolking av materialet. Publikum fylte teatrene dag etter dag, og forestillingene ble helt utsolgt i uker på forhånd. Denne suksessen viste at Oslo-publikum ville se musikals på sitt hjemmespråk og sin kultur.

Men de virkelig spennende og originale prosjektene er de skapte fra bunnen av — de norske musikalsene som forfattere og komponister lagde basert på norske historier og norsk opplevelse. «Lille Nils» av Eirik Skaslien og Cecilia Damström var en modern og musikalsk versjon av Selma Lagerlöfs klassiske «Nils Holgersson»-historien, radikalt omformet til musikal med ny musikk og ny tilnærming. Det var norsk identitet gjennom og gjennom, det var relevant for både barn og voksne, og det trakk alt fra barnefamilier til pensjonister. Suksessen av slike originalprosjekter viser at det finnes stort publikum for norsk skapte musikals — de trenger bare å bli laget med ambisjon og promoveres godt.

Tall og trender

Utfordringer og muligheter som ligger foran

Det er ikke bare rosenrødt og enkelt for norske musikals ennå. En stor og reell utfordring er produksjonskostnader. Musikals er dyre og krevende å produsere — du trenger orkester eller live-orkester-musikanter, profesjonelle dansere, trente sangere, skreddersydd scenografi, og lyd-teknisk utstyr. En full profesjonell musikalproduks kan koste 2 til 5 millioner norske kroner eller mer. Det betyr at du trenger garantert publikum og støtte fra offentlige kulturinstitusjoner eller private sponsorer som er villige til å investere.

En annen betydelig utfordring er base for talent. Selv om Norge har mange dyktige skuespillere, dansere og musikere, er det dessverre begrenset tilgang på mennesker som kan både synge med profesjonell kraft, danse intrikate koreografi og spille roller samtidig. Mange musikal-talenter må fremdeles dra til Sverige, Danmark eller London for å finne «Broadway-kaliber» jobber og muligheter. Men heldigvis endrer dette seg takket være flere musikal-skoler, opplæringsprogrammer, og internships som nå finnes i Norge og som bygger opp denne basisen.

En lystig og lovende fremtid for norsk musikalkunst

Når vi ser framover, ser det veldig lystig ut for norske musikals og norsk scenekuns generelt. Det finnes mange unge forfattere, regissører og komponister som ønsker å lage musikals og som har ideene og visjonene. Publikum har helt klart vist at de er villig og ivrig til å støtte norsk-skapte produksjoner og originale norske musikals. Og det finnes penger — både fra større nationale institusjoner og fra private sponsorer og investorer som ser musikals som en intelligent investering i norsk kultur og kulturell renommé.

Norge skal selvfølgelig ikke bli en internasjonalt musikalsuper-power som Storbritannia eller USA, men det kan og skal bli et sted hvor musikals er en naturlig og ettersøkt del av teaterkultur, på samme nivå og med samme prestisje som prosa- og dramaer allerede er i Norge. Det ville være fantastisk for kunstnere som søker arbeid, for publikum som søker opplevelse, og for norsk kultur generelt i verden.