Folkemusikk i Norge: tilstand og framtid for tradisjonsinstrumenter

Hvordan folkemusikken holdt seg i live i den moderne verden

Norsk folkemusikk kunne lett ha dødd. I 1960-70-årene da rockmusikk og pop tok over radiene, fryktet mange at halling, springar, og langeleik skulle bli bare museum-gjenstander. Men kulturarvsbevegelsen som startet på 1970-tallet gjorde at folk begynte å være stolt av sin musikalske arv igjen. En generation fant ut at folkemusikken var ikke bare «for besteforeldrene» – det var faktisk coolt.

I dag er det flere unge mennesker som lærer hardingfele enn som lærer klassisk fiolin. Det finnes hitlister for folkemusikk. Folkemusikkorkester turnerer rundt i verden. Unge rapper og elektronisk musikkprodusenter låner lyden av tradisjonelle instrumenter. Folkemusikken ble ikke mindre relevant – den ble mer relevant.

Tall og trender

Folkemusikk er en mye større kulturell og økonomisk kraft i Norge enn folk fleste innser.

Moderniseringen av folkemusikken: når tradition møter samtidskritikk

Dagens folkemusikkere lager ikke bare karbonkopier av gamle stykker. De innoverer, eksperimenterer, og blander.

"Vi står på skuldrene av giganter som spilte før oss. Men vi er ikke forpliktet til å være deres museo-stykker. Vi kan lage ny musikk som er helt vårt, mens vi respekterer det som kom før. Det er den balansen som gjør folkemusikken levendefort Torkjell Kvangraven, musiker og komposiør"

Hardingfelen: fra ranke til rockscene

Hardingfelen er det ikoniske norske instrumentet – en fiolin med extra strenger som resonerer under de andre strengene og skaper en karakteristisk, gnisslende lyd som bare hardingfelen har. I gamle dager spilte mennesker det for å danse og fyre på fester. I dag spiller musikere det på jazzscener, progressive rockscener, og klassisk konserthus.

Og det er ikke bare tradisjonsvern – det er kunstner som virkelig elsker instrumentet. En hardingfele kan koste det samme som en liten bil, og musikere investerer penger fordi de lever av musikken de spiller.

Folkemusikkfestivaler: når landsbyen blir konserthus

I Norge finnes det minst femti store og små folkemusikkfestivaler hvert år. Den største er kanskje Telemarksfestivalen som trekker over femti tusen mennesker. Men selv små festivaler i små bygder trekker musikere fra hele verden og hundrevis av publikummere. Det er Norges beste bevarede tradisjon – at folk samler seg for å høre musikk.

Festivalene er også viktig økonomisk motor i små kommune. Det skaper jobb for musikere, for drosjesjåfører, for hoteller og restauranter. Det trekker turist som bruker penger. Og det gir en følelse av at kulturen deres er verdifull og verdt å investere i.

Framtiden: globalisering møter lokal identitet

Folkemusikken står nå overfor en interessant utfordring. Nettet gjør at norske musikere kan få publikum fra hele verden, men det betyr også at musikktradisjoner fra hele verden konkurrerer om samme publikum. En ung person kan like norrøn hardingfele, men også japansk fløyte, brasiliansk samba, og synth-pop samtidig.

Det er ikke nødvendigvis dårlig. Det betyr at folkemusikken må være god nok til å stå sitt krav mot all annen musikk – og det gir den bare sterkere legitimitet. Musikere som spiller tradisjonale instrument må være artister av høyeste klasse, ikke bare bevaringsfolk. Og når de er det, blomstre de.