Vi testet seks tiår med musikk: Fra jazz til elektronika — hva er best?

Når musikk fra 1960-tallet fremdeles slår nye musikalalbumer

Hvis du åpner en musik-streaming-app i dag og ser på 'trending'-lister, vil du se noe fascinerende: en betydelig andel av musikken som blir hørt er fra flere tiår siden. Beatles-låter fra 1960-tallet konkurrerer med trap-produsenterer fra 2024. Fleetwood Mac fra 1977 får like mange streams som de fleste nye artister. Det reiser et interessant spørsmål: Er musikk fra tidligere tiår egentlig bedre, eller er det bare nostalgi? Er det sannheter om musikal kvalitet som overskrider generasjoner, eller er det at musikk gamle bare har hatt mer tid til å 'bevise seg selv'?

1960-tallet: Fødsel av moderne pop og rock

1960-tallet var det tiåret da moderockmusikk som vi kjenner den ble født. Beatles, Rolling Stones, Jimi Hendrix, og senere Pink Floyd redefinerte hva en rockband kunne gjøre. Musikken var innovativ, eksperimentell, og ofte politisk. Når du hører 'Hey Jude' eller 'Stairway to Heaven' i dag, merker du fortsatt originaliteten — disse låtene høres fremdeles friske ut, ikke som nostalgi-kunst.

Det som gjorde 1960-tallet spesielt var at musikken var møtet mellom tradisjonell sanger-sangerisk og moderne teknologi. Studioene var nye og eksperimentelle, og artistene var ikke redde for å prøve ting som hadde aldri vært gjort før. Mye av musikken fra denne perioden oppstår som tidløs fordi den var så vidt framoverlent.

1970-tallet og 1980-tallet: Rock og elektronika eksplosjon

1970-tallet fortsatte med prog-rock, glam-rock, og tidlig punk og disco. Queen, David Bowie, og Led Zeppelin leverte noe av dagens mest gjenkjennelige rock-musik. 1980-tallet introduserte synth-pop, new wave, og den elektroniske revolusjonen. Michael Jackson, Prince, og The Police dominerte, og musikken ble mer produksjonsorientert.

Når du hører musikk fra disse tiårene i dag, er det lett å forstå hvorfor den holder. Den var velorganisert, catchy, og ofte eksepsjonelt godt produsert. Men det er også lett å høre 'tiders ånd' i dem — 70-tallenes litt dravende tempo og 80-tallenes synth-lyder som nå høres litt datert ut. Så og si, denne musikken 'dateres' ikke så mye som musikken fra 1990-2000.

1990-tallet og 2000-tallet: Grunge, britpop, og digital musikk

1990-tallet ga oss grunge, britpop, og tidlig hip-hop. Nirvana, Oasis, og Tupac endret populærkulturen. 2000-tallet var overgangen til digital musikk, og det ga oss både fantastisk musikk og... et enormt volum av middelmådig musikk. Musikken var ofte mindre 'håndlaget' enn i tidligere tiår — produksjon og engineering var mer sofistikerte, men også mer homogene.

En merkelig ting skjer med musikk fra 1990-tallet: den høres fremdeles moderne ut. Når du hører Oasis eller Nirvana i dag, tenker du ikke 'wow, det høres gammelt ut' slik du gjør med noe 70-talls-synthmusikk. Det er fordi 1990-tallet etablerte en musikal estetikk som fortsatt er dominerende i dag. Rock som er ikke så annerledes fra rock i dag.

2010-tallet og 2020-tallet: Fragmentering og genre-blanding

De siste 15 årene har musikk blitt mer fragmentert. Det finnes ikke lenger en enkel 'popmusikk' — det finnes hundrevis av sjangre, sub-sjangre, og kunstner som blander genre på måter tidligere generasjoner aldri ville gjort. Ed Sheeran, Taylor Swift, The Weeknd, Billie Eilish — de lager musikk som ikke helt passer inn i tradisjonelle kategorier. Hip-hop og R&B har tatt over som mest lyttet sjanger, og sjanger som ganger og country finner nye audiences digitalt.

Når du hører på ny musikk fra 2023-2024 i dag, høres den gjerne veldig produsert ut — nærmest overpolert sammenlignet med musikken fra 1960-70-tallet som var mer 'råe'. Dette gjøre at nye låter noen ganger mangler karakteren og autentisiteten som gjør at musikk fra tidligere tiår holder stand. Men når nye kunstner lager noe ekte og innovativt, som Billie Eilish gjorde i 2018, blir det også tidløst.

Tall og trender

Musikk-streaming-data viser at omkring 35 prosent av alt som blir lyttet på i dag er fra før år 2000. Beatles er fremdeles nummer 1 eller 2 mest-streamet artist på det meste av streamingplatformer, langt foran de fleste moderne artister. En studie fra University of California fant at musikk fra 1960-70-tallet har høyere 'eidetisk' skåre — det vil si den blir hørt på gjentakende basis over mange år — enn nyere musikk.

Vår konklusjon: Hva er musikken egentlig verdt?

Hvis du spørr hva som er 'best', er svaret komplisert. 1960-1970-tallet leverte musikk som var ærlig, innovativ, og lagd av mennesker som presset grensene. Musikken var ofteLive eller semi-live, og det gir den en energi som sparad musikk fra senere tiår noen ganger mangler. Men hver tiåret har leveret gode låter, og mye av musikken fra 2010-2020-tallet vil sannsynligvis bli sett som klassikk om 20-30 år.

Det vigtigste å forstå er at musikk fra tidligere tiår ikke nødvendigvis er 'bedre' — den har bare hatt mer tid til å sile bort dårlige låter. Vi husker Beatles' beste, ikke alle hundrevis av dårlige hit-forsøk fra 1960-tallet. Om 40 år vil folk sannsynligvis høre på de beste låtene fra 2024 og tenke 'wow, musikken var så bra den tiden'. Moralen: god musikk er timeless, uansett når den ble laget.