Musikkhistorie fra 60-tallet til i dag

Musikk er modern filosofi

Hvis du vil forstå de siste 60 årene av menneskelig historie, hør på musikken som folk lyttet til. Musikk er ikke bare underholdning — det er en dokumentasjon av hvor en generasjon var. Når Beatles skrev 'A Day in the Life' i 1967, skrev de om en verden på randen av kulturell revolusjon. Når Blondie sang 'Heart of Glass' i 1978, sang de om urbant fragmentert angst. Når Nas rappet 'If I Ruled the World' i 1994, ga han voice til generasjoner som ikke ble hørt. Musikk er historie skrevet av mennesker som ikke visste de skrev historie. Denne guiden tar deg gjennom musikkens største paradigmeskift og forklarer hvorfor musikken endret seg når den gjorde det.

60-tallet: Revolusjon eller eskapisme?

Musikken på 60-tallet var en splittelse. Rock var ung, vilter og truslet etablissementet. Beatles begynte som behagelige pop-gutter og endte som experimentalister som utfordret hva musikk kunne være. Rolling Stones gjorde rocken seksuell og farlig. Bob Dylan tok folkemusikk og gjorde den politisk. Samtidig var det en motkultur som brukte musikk som våpen mot krig, autoritarisme og konformitet. Det som var radikalt da — blond mann med langt hår som sang om fred — høres tam ut i dag. Men musikken var en dokumentasjon av at noe veldig var i ferd med å endre seg.

70-tallet: Stilets tid

70-tallet var musik-stilens eldorado. Du kunne være progressive rock-fan (Pink Floyd, Yes), glam-rock-fan (David Bowie, T. Rex), soul-fan (Marvin Gaye, Al Green), disco-fan (Bee Gees, Donna Summer), eller punk-fan (Sex Pistols, The Ramones). Disse var ikke mikso-varianter av samme ting — de var fundamentalt forskjellige måter å tenke musikk på. Det som er interessant med 70-tallet er at alle disse stilene eksisterte samtidig, alle hadde publikum, og ingen hersket helt. Fra 80-tallet og utover ville musikken bli mer og mer dominert av én eller to stilgenrer per gang (først synth-pop, deretter hiphop, deretter britpop).

Tall og trender

Musikk fra de siste 60 årene dominerer fremdeles hva vi lytter til. Nye musikk kommer og går — men klasikerne fra 60-70-80-tallet blir aldri foreldet.

Fra en musikk-historiker

Musikk er ikke bare underholdning. Det er en tidskapsul. Når du lytter til 60-tallet, lytter du til mennesker som forsøkte å forstå verden de levde i.

"Musik reflekterer hvor en generasjon var emosjonelt og politisk. Beatles i 1965 og Beatles i 1969 var to helt forskjellige bands fordi verden hadde endret seg. Musikken dokumenterer det."

Slik blir du musikk-historiker selv

Musikk-historie er ikke noe du må studere formelt. Det er noe du kan oppleve selv ved å sette deg ned og lytte kronologisk gjennom en sjanger. Velg en sjanger som interesserer deg (rock, hip-hop, elektronisk, jazz, whatever). Hør på den første platene som ble gjort innen sjangeren. Hør så på platen fra 10 år senere, deretter 10 år senere igjen. Se om du kan HØRE hvordan teknologi endret musikken, hvordan kulturelle normer endret musikken, hvordan mennesker eksperimenterte innen rammene av hva som var mulig. Det er en form for filosofi — du studerer menneskers tanker gjennom lyd.