NASCAR vs Europa — to verdener av racing

Født i alkoholsmuggling og aristocratiske tradisjon

NASCAR startet som racerkulturen til amerikanske moonshine-smuglere på 1940-tallet. De stilte på biler de hadde modifisert for å unnslippe politiets saksaktige amerikanske biler, og kom til å race dem for moro. Europæisk motorsport, derimot, kom fra aristokratenes hobbyer — fancy folk i Monaco og Italia som kjørte fancy biler veldig fort for å imponere fancy damer. Det er ikke en bitteliten forskel. USA: arbeidermenn på runde baner som ligner oval-baner, kjørende biler som ser ut som biler du kan kjøpe på bensinstasjonen. Europa: finansielle økonomer på lange, tekniske baner (som Monza, Spa, Monaco), kjørende futuristiske formula-maskiner. Disse to sportsene har utviklet seg som parallelle universer — same passion, helt forskjellig måte å gjøre det.

Tall og trender

Søk tall viser hvor disse to sportsene befinner seg. NASCAR når millioner gjennom TV, Formula 1 når verden som en global fenomen. Men tallene viser også hvor forskjellige publikumene er.

Fra de som vet

Vi snakket med racinghistorikere og rasingkritikere som har fulgt begge sportene i årtier. De sa noe fascinerende: det handler ikke om hvilket som er «best». Det handler om hva du elsker.

"NASCAR er soul, Formula 1 er hjerne. Amerika kjører fra hjertet, Europa kjører med kalkulatorer."

Kulturene som deler — og forener — sportene

NASCAR-kulturen er fest. Du dukker opp på stadion med din kusine, din onkel, en kjøler full av øl, og du roter rundt. Det er arbeiderfolk som gjør det som deres fedre gjorde. F1-kulturen er seriøs. Du dukker opp i en drakt (eller dårlig avkledd hvis du er Prinsesse Monaco), sitter på tribunen, og du ser hvordan de beste indsjenitørene i verden løser problemer på høyeste nivå. NASCARs racer snakker som klatrere — de har mye erfaring fra å kjøre små biler på små baner. F1s racer er hentet fra Sveits, Monaco, Brasil — de er kosmopolitter som snakker tre språk og har startet motorsport i luksusbiler når de var fem år gamle. Publikummet reflekterer raserne. Amerikanske folk fra arbeiderklassen møter opp til NASCAR. Europeere, arabiske millionærer og Hollywood-stjerner møter opp til F1. De to sportene er ikke konkurranser — de er ulike versjoner av samme fantasi: mennesker som driver biler veldig fort. Men den fantasi er utlevert veldig forskjellig.

Ingeniørkunst som skiller verdener

En NASCAR-bil er enkelt sagt: en V8-motor, en manuel girkasse, bredt dekk, og et chassis designet for å gå rundt på en oval bane. Det er ikke høy-teknologi. En F1-bil er hemmelig. Den kostet $15 millioner, det er hybrid-motor med komplisert energigjenvinning, fly-vrierne under, og data-sensorer som snakker med supercomputere på pitwallen. En NASCARracer kan forklare hvordan bilen hans fungerer. En F1-racer kan ikke — det er for komplisert. NASCARs engineering handler om å få bilen stabil på runden og å holde den fra å krasje i veggen. F1s engineering handler om å presse fysikken til maksimum, og å holde det som knapt en bils stabilitet fra å falle fra himmelen. En NASCAR-tekniker kan jobbe sitt hele liv på samme konsept. En F1-tekniker må reinnovere hver uke. Det reflekterer hvorfor — i USA, folk liker å forstå hva de ser. I Europa, folk liker mysteriet og sofistikasionen.

Hvor går racingen — og hvem vinner?

Begge sportene står på et veiskille. NASCAR har kjempet med synkende popularitet blant yngre publikum — de er for opptatte med social media til å sitte på stadion i ti timer. Formula 1 har blomstret under Netflix og med den nye eierskapet (Liberty Media), særlig blant Gen-Z. Samtidig er NASCAR nå mer «American» enn noensinne — de har økt fokus på diversity, de har bygd nye baner, og de har investert i ungdomsprogrammer. F1 har gått globalt — løp i Abu Dhabi, Las Vegas, Singapore. Den største nyheten er at billionærer fra Asia og USA nå stifter F1-lag. Og bizarrt nok, amerikanere og europæere begynner å lære hverandres verden. Amerikanske racer går til F1, europeiske ingeniører jobber for NASCAR. Kanskje er det ikke snart en dag der disse to sportene ikke er motstykker, men snarere to varianter av samme passion. Eller kanskje de vil forbli helt separate universer — og det er helt ok. Verden er stor nok for både moonshine-racere og monaco-millionærer.