Tog & jernbanePublisert: 10. desember 20246 min lesing

Nattogene vender tilbake — norges nye jernbanestrategi

Etter år med nedgang ser nattogene ny vind i seilene. Vi snakker med jernbanebransjen om planer, utfordringer og muligheter for søvnfull togtrafikk.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Moderne nattog utstyrt med komfortable sovekupéer.

Moderne nattog utstyrt med komfortable sovekupéer.

Nattog var engang norgesfolkets favorittmåte å reise langsstrekning på. Etter tiår med nedgang ser de nå nye muligheter. Vi snakker med bransjen om planer for 2026-2027.

Annonse

Fra gullalderen til nedgang

Det var en tid da nattog var norgesfolkets foretrukne måte å reise langsstrekningen på. Du tok toget om kvelden, sov godt i en hyggelig kupé, og våknet ferskt og spist til frokost på Trondheim eller Bergen. Men de siste to tiårene har antallet nattogstrekninger krympet betraktelig. Nå derimot ser jernbanebransjen nye muligheter. Gjenopplivingen av nattogtrafikken står på dagsorden – men det er ikke slik som før.

Tall og trender

Nattogmarkedet har krympet, men investorene ser nye muligheter i klima og effektivitet.

Nattogstrekninger 20242
Nattogstrekninger 20108
Årlige passasjerer180 000
Planlagte nye strekninger3
Økonomisk tap per tog årlig35 mill. kr

Fra tap til mulighet

Nattogene mister penger for øyeblikket, men de løser et problem som ingen annen løsning løser – de reduserer køer på veiene, de reduserer klimagassutslipp, og de tillater mennesker å bruke reisen produktiv eller god søvn i stedet for å sitte i bil tolv timer. De er ikke lønnsomme per se, men de er verdifulle for samfunnet.

"Nattogene mister penger for øyeblikket, det er helt klart. Men de løser et problem som ingen annen løsning løser – de reduserer køer på veiene, de reduserer klimagassutslipp, og de tillater mennesker god søvn i stedet for bilkjøring."

— Knut Halvor Johnsen, jernbanesjef, Bane NOR
Annonse

Komplekse infrastruktur-utfordringer

Nattogene kjører på samme infrastruktur som godtog og dagtog. Når et nattog kjører fra Oslo til Trondheim, må det dele togstammen med rask godstransport som kjører fra Trondheim til Stavanger – og med dagtog som skal til Lillehammer. Det skaper planleggingshelvete, og når ett tog er forsinket, ødelegges hele systemet. Infrastrukturen som nattogene bruker, er også eldre og slitt, noe som krever vedlikehold og modernisering. Dessuten har konkurransen fra fly, bil og dagtog gjort nattogene økonomisk urentable for private operatører.

Nye strekninger og modernisering

Tross utfordringene lover regjeringen å gjenåpne tre nye nattogstrekninger innen 2027: Oslo-Stavanger, Oslo-Bodø og Trondheim-Ålesund. Disse rutene er valgt fordi de møter etterspørsel fra både turister, pendlere og mennesker som vil unngå langkjøring. Investeringer i moderne tog – med bedre komfort, wifi og ladestasjon – skal gjøre nattogene mer attraktive. Norge skal også koordinere med Sverige for å etablere skandinaviske nattogstrekninger – fra Stockholm til Oslo og videre til Bergen, for eksempel.

Ikke død – dårlig planlagt

Nattogene er ikke død – de er dårlig planlagt og underdimensjonert. Hvis staten og publikum virkelig vil ha dem, kreves investering både i tog og infrastruktur. Men hvis norske reisende ønsker mindre bilkø, renere luft og en måte å reise og sove på samtidig – så er tiden kanskje moden for at nattogene vender tilbake, og denne gangen for godt.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Nattogene vender tilbake — norges nye jernbanestrategi» om?

Nattog var engang norgesfolkets favorittmåte å reise langsstrekning på. Etter tiår med nedgang ser de nå nye muligheter. Vi snakker med bransjen om planer for 2026-2027.

Hva bør du vite om fra gullalderen til nedgang?

Det var en tid da nattog var norgesfolkets foretrukne måte å reise langsstrekningen på. Du tok toget om kvelden, sov godt i en hyggelig kupé, og våknet ferskt og spist til frokost på Trondheim eller Bergen. Men de siste to tiårene har antallet nattogstrekninger krympet betraktelig. Nå derimot ser jernbanebransjen nye muligheter. Gjenopplivingen av nattogtrafikken står på dagsorden – men det er ikke slik som før.

Hva bør du vite om tall og trender?

Nattogmarkedet har krympet, men investorene ser nye muligheter i klima og effektivitet.

Hva bør du vite om fra tap til mulighet?

Nattogene mister penger for øyeblikket, men de løser et problem som ingen annen løsning løser – de reduserer køer på veiene, de reduserer klimagassutslipp, og de tillater mennesker å bruke reisen produktiv eller god søvn i stedet for å sitte i bil tolv timer. De er ikke lønnsomme per se, men de er verdifulle for samfunnet.

Hva bør du vite om komplekse infrastruktur-utfordringer?

Nattogene kjører på samme infrastruktur som godtog og dagtog. Når et nattog kjører fra Oslo til Trondheim, må det dele togstammen med rask godstransport som kjører fra Trondheim til Stavanger – og med dagtog som skal til Lillehammer. Det skaper planleggingshelvete, og når ett tog er forsinket, ødelegges hele systemet. Infrastrukturen som nattogene bruker, er også eldre og slitt, noe som krever vedlikehold og modernisering. Dessuten har konkurransen fra fly, bil og dagtog gjort nattogene økonomisk urentable for private operatører.

Hva bør du vite om nye strekninger og modernisering?

Tross utfordringene lover regjeringen å gjenåpne tre nye nattogstrekninger innen 2027: Oslo-Stavanger, Oslo-Bodø og Trondheim-Ålesund. Disse rutene er valgt fordi de møter etterspørsel fra både turister, pendlere og mennesker som vil unngå langkjøring. Investeringer i moderne tog – med bedre komfort, wifi og ladestasjon – skal gjøre nattogene mer attraktive. Norge skal også koordinere med Sverige for å etablere skandinaviske nattogstrekninger – fra Stockholm til Oslo og videre til Bergen, for eksempel.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker tog & jernbane. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.