Naturmangfold og næringslivet — TNFD-rapportering og biologisk kapital

Bakgrunn og status

I 2023 publiserte Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) sitt endelige rammeverk for rapportering av naturrelatert risiko og muligheter. Rammeverket er modellert etter TCFD for klimarisiko, og forventes å bli en sentral del av global bærekraftsrapportering i løpet av de neste fem til ti årene. Over 500 selskaper verden over, inkludert norske storselskaper, har allerede forpliktet seg til å rapportere i henhold til TNFD-rammeverket.

For norsk næringsliv er TNFD særlig relevant fordi så mange norske bransjer — fiskeri, havbruk, skogbruk, landbruk, reiseliv og kraftproduksjon — er direkte avhengige av intakt natur og biologisk mangfold. Naturens tjenester, som rent vann, pollinering, karbonbinding og regulering av klima, er forutsetninger for verdiskapning i disse sektorene. Når naturmangfoldet svekkes, øker risikoen for driftsavbrudd, regulatoriske innstramninger og tap av omdømme.

TNFD — kjernekomponentene

TNFD-rammeverket er bygget rundt fire tematiske pilarer som bedrifter skal rapportere på. Rammeverket introduserer også LEAP-metodikken (Locate, Evaluate, Assess, Prepare) for å identifisere og vurdere naturrisiko.

• Styring: Styrets og ledelsens roller i å håndtere naturrelatert risiko og muligheter
• Strategi: Naturrelatert risikos innvirkning på forretningsmodell, strategi og finansiell planlegging
• Risikostyring: Prosesser for å identifisere, vurdere og styre naturrisiko
• Nøkkelindikator og mål: Konkrete mål og indikatorer for naturpåvirkning og avhengighet
• LEAP — Locate: Kartlegg hvor i verdikjeden bedriften er i kontakt med natur
• LEAP — Evaluate: Vurder avhengighet av og påvirkning på naturlige ressurser og økosystemer

Tall og trender

Naturrisiko er allerede en materialell finansiell risiko for mange selskaper. Tallene under illustrerer omfanget av næringslivets naturavhengighet.

Norske aktører og eksempler

Grieg Seafood og Cermaq er blant norske havbruksselskaper som allerede rapporterer om påvirkning på marint biologisk mangfold, inkludert rømming, lakselus og fôravtrykk. Statkraft har begynt å kartlegge sine vannkraftanleggs påvirkning på elvebiotoper og fiskepassasje. Norsk Hydro rapporterer om sin bauksittutvinnings påvirkning på tropisk biologisk mangfold i Brasil.

"Naturen er ikke en eksternalitet vi kan ignorere. Den er en forutsetning for vår forretningsmodell, og TNFD gir oss verktøyene til å forstå og styre denne avhengigheten."

Muligheter og fordeler

Selv om TNFD primært fremstilles som et rapporteringsrammeverk, er det mest verdifulle elementet den innsikten det gir bedrifter i egne naturavhengigheter og -påvirkninger. Selskaper som gjennomfører en grundig LEAP-analyse oppdager ofte ukjente risikoer — og nye forretningsmuligheter knyttet til naturrestaurering, bærekraftig råvareforvaltning og naturbaserte løsninger.

Investorer og långivere er i ferd med å inkorporere naturrisiko i sine vurderingsmodeller. Selskaper som kan vise til robust TNFD-rapportering vil ha et fortrinn i tilgang til kapital og lavere finansieringskostnader. EU's naturrestoreringsloven og kommende CSRD-krav vil dessuten gjøre naturrelatert rapportering obligatorisk for mange norske bedrifter innen 2027–2028.

Veien videre

TNFD-rapportering vil gradvis bli en forventning, og trolig et krav, for børsnoterte selskaper og store unoterte selskaper i EU/EØS-området. Norske bedrifter bør starte med å kartlegge sin natureksponering nå, slik at de er godt forberedt når rapporteringskravene trer i kraft.

Miljødirektoratet og Finanstilsynet har varslet at de vil gi veiledning til norske selskaper om implementering av TNFD. Norges Skogeierforbund og Sjømat Norge har begynt å utvikle sektortilpassede indikatorer. For bedrifter som ønsker å komme i gang, er det første steget å identifisere de mest naturavhengige delene av verdikjeden og gjennomføre en innledende materialitetsanalyse.