Nedbørens former: Hagl, sludd og regn

Når vannet fra himlen endrer form

Regn, snø, sludd, hagl—de er alt samme ting på mikroskopnivå: vannmolekyler som er blitt iskrystaller eller dråper. Differansen ligger i luftens temperatur når det faller.

I de siste tiårene har nedbørsmønstrene endret seg dramatisk. Der vi fikk pålitelig snø, får vi nå sludd. Der vi fikk regn, får vi cloudbursts. Der vi knapt så hagl, dannes nå gigantiske haglkorn.

Regn: Når det blir sånn på alvor

En gjennomsnittlig regndråpe inneholder omtrent 1 million vannmolekyler. Den dannes når vanndamp kondenseres rundt en liten partikkel—gjerne støv eller salt. I Norge får vi 600–2000 mm regn årlig, avhengig av hvor du bor. På Vestlandet kan det komme over 4000 mm. Regn er den viktigste nedbørsformen her.

Sludd: Når regn og snø blir forvirret

Sludd dannes når snøkrystaller faller gjennom varmere luft, smelter delvis, og blir til noe som verken er snø eller regn. Det er teknisk irriterende på veier, men meteorologisk viktig fordi det forteller oss at klimagrensen mellom snø og regn er i bevegelse. I større norske byer har sludddager økt merkbart siden 1990.

Tall og trender

Nedbørsmønstrene skifter. Siden 1990 har ekstremnedbør blitt mer intens i Norden.

Hagl: Når himlen skyter steiner

Hagl dannes i kraftige cumulonimbus-skyer som også lager tordenvær. Vanndråper fryser og iskrystaller bygger seg lag på lag. Det største dokumenterte haglkornet i USA var 20 centimeter i diameter. I Norge hadde vi et bemerkelsesverdig haglvær i 2015 som skadet hele deler av Østlandet.

Slik endrer nedbøren seg mot 2027

Ekstremnedbør vil fortsette å øke. Der det kom 50 mm regn på en dag, kan det snart komme 75–100 mm. Snøgrensen flyttes nordover og oppover. Bergensere kjenner dette allerede—vintere blir varmere og vådere. Drøftelsen blant klimaforskere er ikke lenger «hvis», men «hvor raskt».