Slik er det å møte nettmobbing

Det startet med kritikk, endte med hat

Jeg er ekspert innen sitt felt og jobber åpent på sosiale medier. Jeg deler artikler og kommenterer samfunnsspørsmål. En dag skrev jeg et innlegg som jeg var stolt av. Svaret var rett og slett brutalt. Et menneske skrev hatefullt og spredte løgner om mine verdier og bakgrunn. Det var ikke mer debatt – det var direkte personangrep.

Vedkommende lagde en falsk profil med mitt navn, lastet opp falskte bilder, og spredte misinformasjon. Venner ringte for å spørre hvorfor jeg gjorde ting jeg aldri hadde gjort. Arbeidsgiver ble bekymret. Og jeg ble paranoid. Jeg sjekket sosiale medier hundrevis av ganger daglig, og jeg begynte å frykte å dele noe offentlig. Det var nettmobbing på ekte.

Tall og trender

Nettmobbing er en utbredt fenomen i Norge som påvirker både psykisk helse og sosial trygghet. Antallet som opplever trakasering på nett stiger år for år.

Fra en psykolog

Nettmobbing er gjennomtrengends fordi den forblir 24/7 og det er vanskeligere å identifisere mobberne enn ved ansikt-til-ansikt mobbing.

"Jeg ser stadig flere som kommer til meg med angst knyttet til sosiale medier. De sensurerer seg selv, og isolerer seg. Nettmobbing tar fra mennesker deres stemme."

Det som hjalp meg

Det første jeg gjorde var å stoppe å sjekke sosiale medier hver dag. Jeg satte en regel: en gang daglig, fem minutter. Det var håndterbar og reduserte min uro enormt. Deretter dokumenterte jeg alt – screenshots av alle kommentarer, meldinger og falske profiler. Det ga meg en følelse av kontroll.

Så tok jeg steget å rapportere til politiet. Jeg trodde ikke det ville føre til noe, men politiet tok det seriøst, foretok etterforskning, og identifiserte personen. Vedkommende fikk et varsel, og aktiviteten stoppet. Samtidig jobbet jeg med en terapeut som hjalp meg å håndtere angsten og paranoia.

Ansvaret ligger hos oss alle

Det finnes en kultur på sosiale medier hvor mennesker tror det er greit å si ting de aldri ville sagt ansikt til ansikt. Vi må endre den kulturen, fra både brukerside og fra firmaene som eier plattformene. Plattformer som Instagram, TikTok og Facebook må jobbe hardere med å fjerne hatefulle kommentarer.

Samtidig må lovgivningen holde tritt. Nettmobbing og trakasering er vanskelig juridisk – det er vanskelig å bevise, vanskelig å stille noen til ansvar, og mange ofre forstår ikke at de kan anmelde til politiet. Vi må gjøre det lettere å få hjelp og mindre stigmatisert å snakke om.

Hvis du opplevde nettmobbing

Gjør det: Dokumenter alt (screenshots), rapporter til plattformen og politiet hvis det er trakasering. Sett grenser for sosialmedie-bruk. Snakk med noen du stoler på. Søk profesjonell hjelp hvis du sliter psykisk. Endre dine privatinnstillinger slik at bare venner kan se postene dine.

Gjør det ikke: Engasjér deg ikke med mobber (det forsterker det). Slett ikke alt og gi opp sosiale medier – det er ditt rett å være der. Heng deg opp i enkeltkommentarer. Og skam deg ikke – mobbing handler aldri om deg. Jeg er i dag tilbake på sosiale medier, deler og engasjerer meg – på mine vilkår.