Nettmobbing — hva er det, og hva kan du gjøre?
Nettmobbing rammer barn og voksne på tvers av alder og bakgrunn. Her er det juridiske rammeverket i Norge, hva du konkret kan gjøre, og hvem du kan kontakte for hjelp.

Nettmobbing skjer på sosiale medier, i spill og via meldingsapper.
Nettmobbing rammer barn og voksne — hva er det juridiske rammeverket i Norge, og hva bør du gjøre om du eller barnet ditt rammes?
Hva er nettmobbing?
Nettmobbing — også kalt digital mobbing eller cybermobbing — er når noen bruker digitale kanaler til å plage, true, ydmyke eller skade en annen person. Det kan skje via sosiale medier, tekstmeldinger, e-post, nettspill, apper som Snapchat, TikTok og Discord, eller via direktemeldinger.
Til forskjell fra tradisjonell mobbing har nettmobbing noen spesifikke kjennetegn som gjør det særlig alvorlig: det kan pågå 24 timer i døgnet, sju dager i uka — også hjemme, som tidligere var et fristed. Innhold kan spres raskt til et stort publikum. Mobberen kan opptre anonymt. Og digitale spor kan eksistere lenge etter at situasjonen er over.
Former for nettmobbing
Nettmobbing tar mange former, og ikke alle er like åpenbare:
- Trakassering: Gjentatte krenkende, aggressive eller truende meldinger.
- Utestengelse: Bevisst å holde noen utenfor grupper, chatter eller aktiviteter på nett.
- Spredning av rykter: Dele falsk eller privat informasjon om noen for å ødelegge ryktet.
- Doxing: Spre personlig informasjon (adresse, telefonnummer, bilder) uten samtykke.
- Impersonasjon: Opprette falske profiler i noens navn for å spre falsk informasjon.
- Seksuell trakassering: Sende uønsket seksuelt innhold eller spre intime bilder uten samtykke (digitalt overgrep).
- Swatting: Melde inn noen falskt til politiet — særlig i gaming-miljøer.
- Kodeord-tyveri: Ta kontroll over noens kontoer og bruke dem til å krenke vedkommende.
Hva sier norsk lov?
I Norge er nettmobbing ikke definert som et eget lovbrudd, men en rekke handlinger som inngår i nettmobbing er ulovlige etter eksisterende lovverk. Straffeloven § 266 om hensynsløs atferd rammer gjentatt trakassering. Straffeloven § 267 om krenkelse av privatlivets fred rammer deling av privat informasjon. Straffeloven § 185 om hatytringer rammer diskriminerende ytringer.
Å dele intime bilder uten samtykke (hevnporno) er eksplisitt forbudt etter straffeloven § 267a og kan gi fengsel i inntil to år. Trusler er forbudt etter § 263. Skjult filmopptak er forbudt etter § 266a. Opplæringslovens § 9 A-2 gir alle elever i norsk skole rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø — og skolen har plikt til å handle.
"Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring."
Hva bør du gjøre hvis du eller barnet ditt rammes?
Det viktigste er å ta situasjonen på alvor og handle raskt. Nettmobbing forsvinner sjelden av seg selv — det eskalerer ofte hvis det ikke håndteres.
- Dokumenter alt: Ta skjermbilder av alle meldinger, kommentarer og innlegg. Ikke slett noe — dette er bevis.
- Blokker og rapporter: Bruk plattformens egne rapporteringsverktøy. Blokker mobberen. De fleste plattformer tar slikt alvorlig og kan fjerne innhold og stenge kontoer.
- Kontakt skolen (barn): Skolen har plikt til å undersøke og håndtere saker som påvirker elevenes psykososiale miljø, også når mobbingen skjer utenfor skoletid.
- Kontakt politiet: Hvis innholdet er truende, seksuelt eller kriminelt, anmeld til politiet. Ta med dokumentasjon.
- Slettmeg.no: Gratis tjeneste fra Datatilsynet som hjelper med å fjerne uønsket innhold om deg fra internett.
- Kors på halsen: Anonym chat-tjeneste for unge (krisetjeneste under Røde Kors).
- Psykolog/helsestasjon: Nettmobbing kan ha alvorlige psykiske konsekvenser. Søk profesjonell hjelp ved behov.
Forebygging — hva foreldre kan gjøre
Forebygging starter med åpen kommunikasjon. Barn som tør å fortelle foreldrene om nettmobbing er bedre rustet enn de som ikke gjør det. Etabler tidlig at du vil lytte uten å dømme, og at de aldri vil miste tilgang til enheter fordi de varsler om problemer.
Sett opp foreldrekontroll og diskuter trygg nettbruk fra tidlig alder. Lær barn å aldri dele personlig informasjon, passord eller bilder med noen de ikke kjenner godt i virkeligheten. Følg med på hvilke apper og plattformer de bruker, og kjenner du ikke appen — last den ned og utforsk den selv.
Ressurser og hjelpeinstanser i Norge
Det finnes god hjelp tilgjengelig i Norge for de som rammes av nettmobbing. Slettmeg.no er Datatilsynets gratis veiledningsteneste for fjerning av uønsket innhold. Barneombudet arbeider for barns rettigheter og kan gi veiledning. Kors på halsen er en gratis, anonym chattetjeneste for unge under 18 år. Mental Helse-hjelpetelefon (116 123) er åpen 24 timer i døgnet.
For skoleelever er det alltid et lurt første steg å kontakte skolens rådgiver eller rektor — skolen er lovpålagt å håndtere mobbing. For alvorlige tilfeller med strafferettslig innhold er politiets nettsted politiet.no et naturlig utgangspunkt for anmeldelse. Mange politidistrikt har nå egne team for nettkriminalitet.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Nettmobbing — hva er det, og hva kan du gjøre?» om?
Nettmobbing rammer barn og voksne — hva er det juridiske rammeverket i Norge, og hva bør du gjøre om du eller barnet ditt rammes?
Hva er nettmobbing?
Nettmobbing — også kalt digital mobbing eller cybermobbing — er når noen bruker digitale kanaler til å plage, true, ydmyke eller skade en annen person. Det kan skje via sosiale medier, tekstmeldinger, e-post, nettspill, apper som Snapchat, TikTok og Discord, eller via direktemeldinger.
Hva bør du vite om former for nettmobbing?
Nettmobbing tar mange former, og ikke alle er like åpenbare:
Hva sier norsk lov?
I Norge er nettmobbing ikke definert som et eget lovbrudd, men en rekke handlinger som inngår i nettmobbing er ulovlige etter eksisterende lovverk. Straffeloven § 266 om hensynsløs atferd rammer gjentatt trakassering. Straffeloven § 267 om krenkelse av privatlivets fred rammer deling av privat informasjon. Straffeloven § 185 om hatytringer rammer diskriminerende ytringer.
Hva bør du gjøre hvis du eller barnet ditt rammes?
Det viktigste er å ta situasjonen på alvor og handle raskt. Nettmobbing forsvinner sjelden av seg selv — det eskalerer ofte hvis det ikke håndteres.
Hva bør du vite om forebygging — hva foreldre kan gjøre?
Forebygging starter med åpen kommunikasjon. Barn som tør å fortelle foreldrene om nettmobbing er bedre rustet enn de som ikke gjør det. Etabler tidlig at du vil lytte uten å dømme, og at de aldri vil miste tilgang til enheter fordi de varsler om problemer.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





