Nettmobbing på ny høyde: Hva gjør plattformene?

Nettmobbing er ikke lenger en marginal problem

En ny rapport fra Statens institutt for forbrukerforsking viser at 65% av norske ungdommer har opplevd eller sett nettmobbing på sosiale medier. Dette er en dramatisk økning fra 2020, da tallet var på omkring 35%. Det er ikke bare skje-og-lyte-oppførselen lenger – det er systemisk mobbing på plattformer designet for å amplifyere hatet.

Rapportene tegner et dystopisk bilde. Ungdommer som poster noe unyansert eller som bare er seg selv, risikerer å bli attackert av horder av ukjente mennesker. Noen blir doxxed (deres personlige informasjon blir offentliggjort), andre får dødstrusler, og mange trekker seg helt fra sosiale medier av frykt.

Plattformene som skal verne om ungdommene – TikTok, Instagram, Snapchat, YouTube – sier at de kjemper mot nettmobbing med kunstig intelligens og menneskelig moderering. Men offene sier at hjelpen kommer for sent, hvis den kommer i det hele tatt.

Hvorfor har nettmobbing eksplodert?

Det finnes flere grunner til at nettmobbing har blitt så omfattende. For det første har anonymiteten på nettet gjort det lettere å være frekk. Du kan skrive de styggeste ting uten at noen vet hvem du er. For det andre, er algoritmene på sosiale medier designet for å amplifyere det som skaper oppstyr og deling – og ingenting skaper oppstyr som mobbing og krangel.

Sosiale medier har også gjort at mobbing kan skje på en skala som aldri var mulig før. En utsagn fra en ungdom kan bli sett av millioner på sekunder, og hundrevis av mennesker kan «pile on» og hacke og true på samme tid. Det er mobbing på industrielt nivå.

Tredje faktor er at mange plattformer har dårlige verktøy for å rapportere og blokkere mobbing. Når du rapporterer noen for mobbing på Instagram, kan det ta dager eller uker før plattformen grep inn – eller de kan avslå rapporten din helt.

Tall og trender

Nettmobbing er ikke lenger en liten del av ungdomserfaringen – det er nå normen. De som slipper mobbing er unntaket.

Hva gjør de store plattformene?

Vi kontaktet TikTok, Instagram, Snapchat, YouTube og Twitter for å spørre hva de gjør for å bekjempe nettmobbing. Svarene var merkelig like – de sa alle at de bruker kunstig intelligens for å oppdage og fjerne mobbende innhold, at de har 24/7 moderatorer, og at de tar det seriøst.

Men offene forteller en annen historie. En 16 år gammel jente fra Oslo sa at hun rapporterte en bruker som hadde sendt henne hundrevis av hatefulle meldinger, men plattformen fant ikke at det brukte vilkårene for bruk. En annen ungdom sa at når kommentarfeltene hans ble oversvømt av hat, tok det over tre dager før meldingene ble fjernet.

Instagram sier at de har «Community Guidelines» som forbyr mobbing, men disse retningslinjene blir ikke konsekvent håndhevet. Twitter er kjent for å være et sted der mobbing blomstre. TikTok har slettet flere mobbing-kontoer, men nye popper opp hele tiden. YouTube har de samme problemene.

«Jeg ville bare slutte på sosiale medier»

Vi snakket med fem ungdommer som hadde opplevd nettmobbing. Deres historier er både skremmende og tragisk. En 15-åring fra Bergen sa at hun var glad i å dele kunstneriske arbeider sitt på Instagram, men etter en post som fikk negativ oppmerksomhet, begynte hun å få hundrevis av hatefulle kommentarer og direktemeldinger. «Det var som å bli angrepet av en mob,» sa hun.

En 17-åring fra Stavanger hadde blitt doxxed – hans navn, adresse, og nummer ble spredt online etter en utsagn han hadde gjort på en sosialt medie-tråd. Han var redd og slutta på nettet helt. «Jeg ser ingen grunn til å dele livet mitt online når jeg ikke vet hvem som skal få informasjonen min,» sa han.

Flere av dem sa at de har søkt hjelp hos psykologer eller rådgivere, og at venner deres også har opplevd nettmobbing. «Det er som at det er normalt nå,» sa en jente. «Alle jeg kjenner har opplevd det eller gjort det selv på et eller annet punkt.»

Hva kan gjøres for å stoppe nettmobbing?

Dr. Kari Sørensen, psykolog og forsker på digital trygghet, mener at løsningen krever innsats på flere fronter. «Først må plattformene gjøre det lettere å rapportere mobbing og vise at rapporten faktisk gjør noe,» sier hun. «For det andre trenger vi bedre utdanning av ungdommer om digital etikk – mange unge forstår ikke konsekvensene av det de skriver.»

Hun foreslår også at foreldrene må være mer oppmerksom på hva ungene gjør online. «Det er ikke om å være kontrollerende, men å være involvert og interessert. Snakk med ungene dine om sosiale medier, og vær åpen for at de kan oppleve mobbing,» sier hun.

Politiet og skolene må også ta nettmobbing seriøst. I mange tilfeller kan nettmobbing ses som trusler eller hets, som er straffbart. Noen skoler har begynt å integrere digital trygghet i timeplanen, noe som Dr. Sørensen ser som et positivt skritt.

En generasjon under angrep

Norske ungdommer er ikke alene i denne kampen. Ungdommer rundt omkring verden rapporterer lignende problemer. Men det betyr ikke at vi skal akseptere det som normal. Nettmobbing har alvorlige konsekvenser for mental helse, og det kan ikke ignoreres lenger.

Hvis du eller noen du kjenner blir mobbet online, vet at det finnes hjelp. Ungdom og Barn kan ringes på 116 111, og de aller fleste skolene har rådgivere som kan hjelpe. Du er ikke alene, og det du opplever er ikke din skyld.

Plattformene må gjøre mer. Regjeringen bør også vurdere sterkere regulering av sosiale medier når det gjelder mobbing. Og vi som voksne må snakke med ungene våre om digital trygghet og vær deres pådriver for endring.