Slik ser nettsvindelen ut i 2027
AI og deepfakes – de nye verktøyene for cyberkriminelle
Cyberkriminelle bruker AI og deepfakes for å lure både bedrifter og privatpersoner.
E-handel og nettbanking blir til nye angrepsfelt for cyberkriminelle. Kriminelle bruker AI og deepfakes. Slik ser trusselbildet ut i framtida.
Nettsvindel blir mer sofistikert
Nettsvindel er ikke lenger bare enkle phishing-e-poster. Kriminelle bruker nå kunstig intelligens og deepfake-teknologi for å skape overbevisende bedragerier. De kan lage falske videoer av kjente personer, skape automatiserte chatbotter som svarer som banker, og personalisere angrep på måter som var umulig for bare noen år siden.
Tall og trender
Norge hadde omkring 78 000 rapporterte nettsvindeltilfeller i 2024, med et estimert tap på 3,2 milliardar kroner. Trenden viser en økning på 67 prosent de siste tre årene. Deepfake-relatert svindel øker særlig raskt – politiet registrerte omkring 12 000 saker i 2024, nesten tredobling fra året før. Prognoseere forventer at nettsvindel vil bli en av de største cyberkriminalitetstrusslene i 2027.
Nettsvindeltilfeller 202478 000
Estimert tap3,2 milliardar NOK
Økning siste 3 år+67%
Deepfake-saker 202412 000 (~3x 2023)
Hvordan kriminelle bruker AI
«Deepfakes og AI-drevne automatiseringsangrep representerer en vesentlig risiko for både privatpersoner og bedrifter,» sier Lars Mikkelsen, cybersikkerhetsleder ved Politiet. «En kriminell kan nå lage en overbevisende video av en banksjef som ber deg om å overføre penger. Eller skape en chatbot som gir seg ut for å være kundesstøtten din.» Disse taktikkene er allerede i bruk og vil bli verre.
"Deepfakes og AI-drevne angrep representerer en vesentlig risiko. En kriminell kan lage en overbevisende video av en banksjef som ber om pengeoverføring."
Konkrete eksempler på ny svindelmetode
En vanlig svindelmetode i 2026 er «CEO-fraud» eller direktør-svindel: En kriminell bruker deepfake-video eller AI-drevne e-poster for å gi seg ut for å være administrerende direktør og ber en ansatt om å overføre penger. En annen metode er «voice cloning» – kriminelle kloner stemmen til en kjent person for å lure mottakeren. Disse metodene har allerede kostet norske bedrifter tiatalls millioner.
Framtida av nettsvindel
Ved 2027 vil AI og deepfakes være så utviklet at det vil være svært vanskelig for vanlige folk å se skillnaden mellom reelt og falskt. Cyberkriminelle vil ha full automatisering av angrep – de kan skape og sende tusenvis av personaliserte svindelkampanjer på nokre sekunder. Denne økningen i sofistikasjon vil kreve nye forsvarsmekanismer.
Konklusjon: Beredskap er avgjørende
Norge må være godt forberedt på nettsvindeltrusselen som kommer. Både privatpersoner, bedrifter og offentlige myndigheter må investere i sikkerhet og bevissthet. Dersom vi ikke tar dette alvorlig nå, kan tapene fra nettsvindel øke til over 10 milliardar kroner innen 2027. Tid til å handle er nå.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik ser nettsvindelen ut i 2027» om?
E-handel og nettbanking blir til nye angrepsfelt for cyberkriminelle. Kriminelle bruker AI og deepfakes. Slik ser trusselbildet ut i framtida.
Hva bør du vite om nettsvindel blir mer sofistikert?
Nettsvindel er ikke lenger bare enkle phishing-e-poster. Kriminelle bruker nå kunstig intelligens og deepfake-teknologi for å skape overbevisende bedragerier. De kan lage falske videoer av kjente personer, skape automatiserte chatbotter som svarer som banker, og personalisere angrep på måter som var umulig for bare noen år siden.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norge hadde omkring 78 000 rapporterte nettsvindeltilfeller i 2024, med et estimert tap på 3,2 milliardar kroner. Trenden viser en økning på 67 prosent de siste tre årene. Deepfake-relatert svindel øker særlig raskt – politiet registrerte omkring 12 000 saker i 2024, nesten tredobling fra året før. Prognoseere forventer at nettsvindel vil bli en av de største cyberkriminalitetstrusslene i 2027.
Hvordan kriminelle bruker AI?
«Deepfakes og AI-drevne automatiseringsangrep representerer en vesentlig risiko for både privatpersoner og bedrifter,» sier Lars Mikkelsen, cybersikkerhetsleder ved Politiet. «En kriminell kan nå lage en overbevisende video av en banksjef som ber deg om å overføre penger. Eller skape en chatbot som gir seg ut for å være kundesstøtten din.» Disse taktikkene er allerede i bruk og vil bli verre.
Hva bør du vite om konkrete eksempler på ny svindelmetode?
En vanlig svindelmetode i 2026 er «CEO-fraud» eller direktør-svindel: En kriminell bruker deepfake-video eller AI-drevne e-poster for å gi seg ut for å være administrerende direktør og ber en ansatt om å overføre penger. En annen metode er «voice cloning» – kriminelle kloner stemmen til en kjent person for å lure mottakeren. Disse metodene har allerede kostet norske bedrifter tiatalls millioner.
Hva bør du vite om framtida av nettsvindel?
Ved 2027 vil AI og deepfakes være så utviklet at det vil være svært vanskelig for vanlige folk å se skillnaden mellom reelt og falskt. Cyberkriminelle vil ha full automatisering av angrep – de kan skape og sende tusenvis av personaliserte svindelkampanjer på nokre sekunder. Denne økningen i sofistikasjon vil kreve nye forsvarsmekanismer.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
