Ni hemmeligheter, koder og språk som holder informasjonen skjult

De X beste kodene og hemmelige språk — og hvorfor de var så vanskelig å knekke

Mennesker har alltid hatt behov for å holde informasjon skjult. Fra de første militære innkallmeldingene som ble sendt ved hjelp av budbringere på hest, til dagens digitale kryptering som beskytter banktransaksjoner — hemmeligholdelse har vært en kunst siden mennesket oppfant skrift.

Og gjennom historien har det vært et kappeløp mellom de som vil skjule informasjon og de som vil avdekke det. For hver kode som ble funnet, fant kodebrekerne en måte å knekke den på. For hver nye krypteringsmetode, fant hackere en sårbarhet. Dette kappeløpet har drevet framskritt innen både kryptografi og datateknologi.

La oss ta en tur gjennom ni av de mest fascinerende kodene og hemmelige språk som mennesker har oppfunnet, og hvorfor noen av dem var så vanskelig å knekke at de endret forløpet av verdenshistorien.

Fra Cæsar til Enigma — en kronologi av hemmelighet

Den første berømte koden var Cæsar-chifferet, som Julius Cæsar brukte for å kommunisere med sine generaler. Det var elegant i sin enkelhet: du bytter hver bokstav med en annen bokstav tre plasser lengre fram i alfabetet. A blir D, B blir E, og så videre. En meddelelse som sa «ANGRIP MORGEN» ville bli «DQJULSGPHULYP».

Problemet med Cæsar-chifferet var at det var alt for enkelt å knekke. Hvis du prøver bare 25 mulige skift, finner du løsningen. Det fungerte kanskje for 2000 år siden, men i dag tar det en datamaskin millisekunder å prøve alle mulighetene.

Så kom Vigenère-chifferet, som brukte et nøkkelord for å skifta hver bokstav forskjellig. Hvis nøkkelordet var «LIME», ville A med L bli byttet med L, A med I ville bli byttet med I, og så videre. Dette var mye vanskeligere å knekke, og det forble sikker i 300 år. Men i 1863 fant Karl Friedrich Kasiski en måte å knekke det på, og Vigenère ble brukt mindre og mindre.

Enigma-maskinen — den mystiske som endret verden

I 1918 oppfant Arthur Scherbius Enigma-maskinen, som var en mekanisk maskin som krypterte en melding ved hjelp av rullende rotorer. Hver rotor representerte et komplekst alfabet-skifte, og hver gang du skrev en bokstav, roterte en eller flere av rotorene. Det gjorde at nøkkelen skiftet kontinuerlig mens du skrev.

Enigma ble brukt av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, og det tyske militæret trodde at den var umulig å knekke fordi den hadde over 158 kvintillion mulige konfigurasjoner. Men en gruppe britiske matematikere og kodebrekere, ledet av Alan Turing ved Bletchley Park, klarte å bygge en tilforlatelig maskin som kunne knekke Enigma.

Å knekke Enigma kreves både matematiske innsikter og en tidlig datamaskin kalt Bombe. Det hemmeligheten var å finne mønstre — noen ord gikk helt sikkert i hver melding, som «WETTER» (værrapporten). Ved å lete etter disse mønsterne, kunne Turing redusere antallet mulige konfigurasjoner fra 158 kvintillion til noe som Bombe kunne prøve på en dag eller to.

Tall og trender

Kryptering har gått fra være et militært verktøy til en essensiell del av vår digitale hverdag.

Fra digital revolusjon til quantum — moderne kryptering

I 1977 oppfant Ron Rivest, Adi Shamir og Leonard Adleman RSA-krypteringen, som var revolusjonerende fordi den brukte to nøkler — en offentlig nøkkel og en privat nøkkel. Alle kunne se den offentlige nøkkelen, men bare du visste den private nøkkelen. Det var elegant og gjorde det mulig å sende hemmelig informasjon over åpne kommunikasjonskanaler.

I dag er den mest brukte krypteringen AES-256, som er brukt av både regjeringer, banker og teknologibedrifter. AES bruker en 256-bits nøkkel, som betyr at hvis du prøvde å knekke den ved brute force — å prøve alle mulige kombinasjoner — ville det ta flere milliarder år selv med verdens raskeste datamaskiner.

Den neste grensen er kvantumdatamaskin. En full kvantecomputer skulle kunne knekke RSA-kryptering i timer. Det er grunnen til at forskere allerede jobber på «post-kvantu kryptering» som er sikker selv mot kvantemaskiner. Kappeløpet mellom kodebrekere og kryptrografer fortsetter, og neste generasjon vil være enda mer fascinerende enn den forrige.

Kryptering er frihet i den digitale verden

Uten kryptering ville ingen informasjon være sikker. Alle dine hemmeligheter ville være åpne bøker.

"Kryptering er ikke noe for å skjule noe ulovlig. Det handler om personvern og frihet. Akkurat som du lukker døren til hjemmet ditt, burde du kryptere informasjonen din for å holde den privat."